Kjetil Bang-Hansen

Kjetil Bang-Hansen har tre ganger vært nominert til Heddaprisen for beste regi, og en gang mottatt prisen: I 2003 fikk han den for sin regi av Oscar Wildes Hvem er Ernest? for Nationaltheatret. Han var også nominert i 2004 for Thomas Vinterbergs Festen (Nationaltheatret 2003, oppsetningen ble også nominert i klassen for beste forestilling) og i 2010 for Ibsens John Gabriel Borkman (Rogaland Teater). I 2012 mottok Abrahams barn, som han regisserte for Det Norske Teatret i 2011, Heddaprisen i klassen Årets forestilling.

I 2000 ble han tildelt Kritikerprisen for teater for sin regi av Apostlenes gjerninger for Thalia Teater.

Kjetil Bang-Hansens regidebut fant sted ved Trøndelag Teater i 1967 med William Gibsons To på vippen. Av hans mange øvrige iscenesettelser kan en trekke fram Ibsens Gjengangere, En folkefiende og Brand (Trøndelag Teater 1968, 1969 og 1971), Shakespeares Romeo og Julie (Det Norske Teatret 1975), Cecilie Løveids Maria Q (Nationaltheatret 1994), bibeldramatiseringen Evangeliet etter Markus (Det Norske Teatret 1995), David Auburns Bevis (Trøndelag Teater 2003), hans egen sceneversjon av Ingmar Bergmans Fanny og Alexander (Nationaltheatret 2009), samt Yasmina Rezas Blodig alvor (2010) og Kunst (2011), begge for Nationaltheatret.

Kjetil Bang-Hansen startet sin teaterkarriere som skuespiller, og debuterte i 1961 i Fjernsynsteatret som Lars i Frisøndag av Leck Fisher. Han var ansatt som skuespiller og danser på Edderkoppen 1962–63, og ved Oslo Nye Teater 1963–66. Blant hans oppdrag var rollen som Peter i Anne Franks dagbok i 1964.

Kjetil Bang-Hansen er gift med Inger-Johanne Rütter. Han er sønn av Odd Bang-Hansen og bror av Pål Bang-Hansen.

Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden i 2002, mottok i 1983 Fritt Ords pris for sin innsats for norsk teater, og han fikk Aase Byes pris i 2012.

• Kjetil Bang-Hansen i Norsk biografisk leksikon

• Nationaltheatret om Kjetil Bang-Hansen
• Sceneweb om Kjetil Bang-Hansen