Jo Nesbø

Etter et lengre opphold i bydelen King's Cross i Sydney i Australia utgav Jo Nesbø romanen Flaggermusmannen, hvor han introduserte den norske politimannen Harry Hole. Hole etterforsker drapet på en norsk kvinne i det røffe, australske bymiljøet som domineres av halliker, horer, drankere og kjeltringer. Hole jobber sammen med en australsk politimann av aboriginsk opprinnelse. Boken ble en stor suksess og ble belønnet med Rivertonprisen for årets beste norske kriminalroman og Glassnøkkelen for årets beste skandinaviske kriminalroman.

Allerede året etter fulgte Nesbø opp med en ny Harry Hole-roman. Også denne gangen ble handlingen lagt til eksotiske strøk, til Thailand, der mordet på en norsk ambassadør utløser handlingen.

Nesbø har en effektiv fortellerstil. Han skriver i han-form, og synsvinkelen veksler mellom etterforskeren Hole og andre personer i bøkene, ikke minst forbryterne som jages. Serien preges også av at leseren blir godt kjent med hovedpersonen, som i likhet med sin opphavsmann blant annet har sterke musikkinteresser. Hole lytter til amerikanske band som Violent Femmes og The Long Ryders eller til norske grupper som Jokke & Valentinerne og Raga Rockers. Hole har også bedrevet litt musikk selv. Di Derres låt Jenter er han ikke spesielt begeistret for, han synes bedre om gruppens første hit, 90-metersbakken.

Tredje bok, Rødstrupe, foregår i Norge, og mye fokus er rettet mot Harry Holes ikke alltid helt stødige privatliv. Hole har problemer med alkohol og er mye av en ensom ulv i politikorpset. I likhet med mange andre kriminalromanhelter balanserer han på grensen av hva som kan aksepteres. Nesbø trekker mye faktastoff inn i handlingen, som for eksempel Bill Clintons besøk i Norge, beleiringen av Leningrad, konflikten på Balkan og andre begivenheter.

Rødstrupe er den mest prisbelønnede boken til Nesbø. For den mottok han Bokhandlerprisen i 2000. I flere publikumskåringer er Rødstrupe kåret til tidenes beste norske kriminalroman: I Bokklubben Krim og Spenning (2004), NRK Nitimens store lytteravstemning og Dagbladets kåring (2009). Den engelske oversettelsen, The Redbreast, ble nominert til The International Dagger-prisen av Crime Writers' Association i 2007.

Siden har Nesbø utgitt en rekke Harry Hole-bøker: Sorgenfri (2002), Marekors (2003), Frelseren (2005), Snømannen (2007), Panserhjerte (2009) og Gjenferd (2011). Den tiende boken, Politi, kom i 2013. De mange som fryktet for Harrys liv ved slutten av Gjenferd, kunne puste lettet ut. Harry Hole er derimot fraværende i Nesbøs kriminalroman fra 2014, Sønnen, der etterforskeren er førstebetjent Simon Kefas. Også denne boken er en fortelling med rask fremdrift og med spennende omslag i handlingen. Så vender Harry Hole tilbake i den ellevte boken om ham, Tørst, fra 2017, hvor Harry nå er «tidligere etterforsker», men må handle når en seriemorder er i gang. Moderne fenomener som «Tinder Dating» og 3D-printing tas i bruk i en Harry Hole-bok av godt merke.

Raskt og effektivt går det også for seg i to korte kriminalromaner som nærmest må beskrives som forbryterromaner, begge fra 2015: Blod på snø og Mere blod. I forhold til de mange store og kompliserte kriminalromanene fra Nesbøs hånd er disse to bøkene ganske ubetydelige, men gleden ved å fortelle og karakterisere er i høyeste grad til stede.

I forbindelse med markeringen av at det var 400 år siden William Shakespeare døde i 1616, fikk Nesbø det ærefulle oppdraget å skrive en bok på grunnlag av en av tragediene. Resultatet ble Macbeth, som kom på norsk i 2018, en hardkokt og røff politiroman som på ypperlig vis klarer å gjenskape en nesten middelaldersk stemning av frykt og gru, død og korrupsjon i en moderne industriby.

Nesbø er blant Norges mestselgende forfattere. Førsteopplaget på Gjenferd var over 100 000 eksemplarer, mens Politi ble trykt i flere hundre tusen eksemplarer bare måneder etter utgivelsen. Skandinavisk krim har en sterk stilling i det internasjonale bokmarkedet og går ofte under samlebenevnelsen «Nordic Noir». Her er Jo Nesbø etter hvert blitt en av de bestselgende forfatterne, særlig etter at bøkene hans ble utgitt i England og USA. Hans bøker er oversatt til 40 språk og selger millioner på verdensbasis.

Kriminalromanen Hodejegerne fra 2008 handler om hodejegeren og kunsttyven Roger Brown. Inntektene fra boken går til Harry Hole-stiftelsen, som hvert år deler ut prisen «En ålreit fyr / Ei ålreit dame». Prisvinneren får være med på å velge mottakeren av prispengene. Disse skal gå til prosjekter som kan bedre barns lese- og skriveferdigheter, spesielt i utviklingsland.

Hodejegerne er filmatisert og hadde premiere i 2011 med Aksel Hennie i rollen som Roger Brown.

Nesbø har gitt ut Stemmer fra Balkan. Atten dager i mai i 1999 sammen med Espen Søbye, en reiseskildring fra det krigsherjede Balkan. I 2001 kom novellesamlingen Karusellmusikk, og han gav samtidig ut et soloalbum med samme tittel.

Nesbø debuterte som barnebokforfatter med Doktor Proktors prompepulver i 2007 og har totalt utgitt fire bøker i serien, den siste i 2012. For Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje vant han Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok i 2010.

• Flaggermusmannen, 1997
• Kakerlakkene, 1998
• Rødstrupe, 2000
• Sorgenfri, 2002
• Marekors, 2003
• Frelseren, 2005
• Snømannen, 2007
• Hodejegerne, 2008
• Panserhjerte, 2009
• Gjenferd, 2011
• Politi, 2013
• Sønnen, 2014
• Blod på snø, 2015
• Mere blod, 2015
• Tørst, 2017
• Macbeth, 2018

• Doktor Proktors prompepulver, 2007
• Doktor Proktors tidsbadekar, 2008
• Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje, 2010
• Doktor Proktor og det store gullrøveriet, 2012

• Stemmer fra Balkan. Atten dager i mai, reiseskildring med forfatter Espen Søbye, Aschehoug, 1999
• Karusellmusikk, noveller, Aschehoug, 2001

• Den Derre med Di Derre, 1993
• Kvinner & Klær / Jenter & Sånn, 1994
• GYM, 1997
• Slå meg på! Popmusikk! 1998

• Karusellmusikk, 2001
• Stolpesko, Frelsesarmeen, 2001

• Du Bli'kke Rost Før Du Er Borte Vekk. Sanger av Roy Willy Olsen, 2000
• Gull i fra Grønne Skoger. Vidar Sandbeck i Ord og Toner, 2003
• Det beste til meg og mine venner – en hyllest til Joachim Nielsen, 2005