Blaise Pascal. Kobberstikk fra omkring 1660.

av ukjent opphavsperson. Falt i det fri (Public domain)

Blaise Pascal var en fransk filosof, matematiker og naturforsker. Som filosof var han først påvirket av Descartes. Senere kom han under jansenistisk innflytelse, og ble mer og mer opptatt av religiøse problemer. I 1654 trakk han seg tilbake til klosteret Port-Royal, hvor han skrev de berømte Lettres provinciales (1656–57) rettet mot jesuittenes kasuistiske morallære. De ble forbudt av pavestolen i 1657. Etter hans død utkom Pensées sur la religion (1670), notater og aforismer som Pascal selv aldri rakk å ordne systematisk. De er et forsvar for kristendommen, bærer preg av påvirkning fra Augustin og viser delvis slektskap med Kierkegaard.

Ifølge Pascal er de høyeste sannheter ikke tilgjengelige for fornuften; de fattes umiddelbart av hjertet: la logique du cœur (hjertets logikk) er et uttrykk som senere har vært gjenstand for ulike tolkninger. De første prinsipper, som all vitenskap bygger på, erkjennes intuitivt. Intuisjon (l'esprit de finesse) er derfor vel så viktig for mennesket som dets analyserende, logisk diskursive evne (l'esprit de géométrie).

I sitt berømte veddemålsargument (Pascal's wager eller Pascal's gambit) anbefaler Pascal at man godtar Guds eksistens, selv om man ikke kan vite noe sikkert om dette: Hvis Gud eksisterer, vil dermed vår fremtidige salighet være sikret, for Gud har lovet de troende evig salighet, mens ingenting dermed vil være tapt hvis Gud ikke eksisterer. Eksistensialister har særlig vært opptatt av Pascals avsløring av menneskets situasjon; han sammenlignes ofte med Kierkegaard, især med henblikk på hans antifilosofiske syn på kristendommen. Pascals Samlede verker er utgitt av Léon Brunschvicg, P. Boutroux og F. Gazier (14 bd., 1908–25). Til norsk er oversatt Tanker (1946) og Provinsialbrevene (1987).

Også som matematiker og fysiker er Pascal berømt. Hans far, Étienne Pascal (1588–1651) var jurist, men var også meget interessert i matematiske problemer og kjente mange av datidens mest fremtredende matematikere. Han oppdaget den såkalte Pascals sneglekurve. Étienne Pascal forsøkte først å lede sønnen vekk fra matematikken, men den unge Pascals geometriske intuisjon var så tidlig utviklet at han alt 16 år gammel skrev et arbeid om kjeglesnitt. Her finner man blant mange andre resultater den såkalte Pascals sats: I en sekskant som er innskrevet i et kjeglesnitt, ligger de tre skjæringspunkter for forlengelsene av to og to motstående sider på en rett linje.

Pascal var en allsidig vitenskapsmann og er kjent for mange viktige arbeider. 19 år gammel oppfant og konstruerte han en regnemaskin. I sin korrespondanse med Pierre de Fermat bidrog han i vesentlig grad til å skape et grunnlag for sannsynlighetsregningen. Han gav viktige bidrag til studiet av kjeglesnitt, til tallteori og til den projektive geometri, og hans arbeider over sykloiden er bemerkelsesverdige ved at han bruker metoder som svarer til integralregningen.

Som fysiker er Pascal mest kjent for de barometermålingene han foretok ved foten av og på toppen av fjellet Puy-de-Dôme, der han viste at barometerstanden var mindre på toppen enn ved foten. Pascal antydet også barometerets bruk til høydemålinger. Han skrev dessuten en avhandling om hydrostatikk, og provoserte mange samtidige vitenskapsmenn med sine påstander om eksistensen av vakuum.

  • Hammond, Nicholas, red.: The Cambridge companion to Pascal, 2003
  • Kolstad, Hans m.fl., red.: Endelighet og evighet : 15 essays om Blaise Pascal, 1999
  • Lønning, Per: Tro og tanke efter Blaise Pascal : En idéhistorisk studie, 1958
  • Vestens tenkere, b. 2, 1993

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.