Samizdat, dvs. «selvforlag», russisk språklig nydannelse, sammensatt av russisk sam ('selv') og izdat (forkortelse for ordet for forlag), analogt med offisielle forkortelser som Goslitizdat, Gospolitizdat (Statsforlaget for skjønnlitteratur, for politisk litteratur) o.a. Ordet oppstod 1966 som betegnelse for manuskripter (også tidsskrifter) som blir mangfoldiggjort privat, går fra hånd til hånd og stadig blir rekopiert. Materialet er mest skjønnlitterære og politiske verker som på denne måten unndras den offentlige sensur, men det omfatter også populære ting som er utsolgt i bokhandelen. Samizdat spilte en stor rolle i utbredelsen av de opposisjonelle intellektuelles ideer under sovjetregimet. Mange av manuskriptene ble smuglet ut og utgitt i Vest-Europa og Amerika, noe som førte til betegnelsen tamizdat, «derforlag» (tam = der). Samizdat var en fortsettelse med moderne kopieringsteknikker av en tradisjon i russisk litteratur som går tilbake til slutten av 1700-tallet, da «farlige» verker begynte å sirkulere i håndskrevne avskrifter. Mange verker som siden 1980-årene publiseres offentlig i Russland, verserte tidligere i samizdat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.