Samizdat betyr «selvforlag» og er en russiskspråklig nydannelse, sammensatt av russisk sam («selv») og izdat (forkortelse for izdatelstvo = forlag), analogt med offisielle forkortelser som Goslitizdat, Gospolitizdat (Statsforlaget for skjønnlitteratur, for politisk litteratur). Ordet oppstod i Sovjetunionen i 1966 som betegnelse for manuskripter (også tidsskrifter) som ble mangfoldiggjort privat, går fra hånd til hånd og stadig blir rekopiert. Materialet er mest skjønnlitterære og politiske verker som på denne måten ble unndratt den offentlige sensur, men det omfattet også populære ting som er utsolgt i bokhandelen. I musikkbransjen hadde samizdat sin parallell i magnitizdat (av magnitofon = kassettspiller), som mangfoldiggjorde konsertopptak av populære visesangere som Vladimir Vysotskij og Bulat Okudzjava.

Samizdat spilte en stor rolle i utbredelsen av de opposisjonelle intellektuelles ideer under sovjetregimet. Mange av manuskriptene ble smuglet ut og utgitt i Vest-Europa og Amerika, noe som førte til betegnelsen tamizdat, «derforlag» (tam = der). Samizdat var en fortsettelse med moderne kopieringsteknikker av en tradisjon i russisk litteratur som går tilbake til slutten av 1700-tallet, da «farlige» verker begynte å sirkulere i håndskrevne avskrifter. 

Med perestrojka på slutten av 1980-tallet, sensurens fall og Sovjetunionens oppløsning i 1991, kunne samizdat- og tamizdat-verkene trykkes i hjemlandet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.