Wallace Stevens, modernistisk lyriker og forsikringsadvokat fra USA. Han debuterte med diktsamlingen Harmonium først 44 år gammel i 1923. Stevens fikk etter hvert en helt enestående posisjon i amerikansk lyrikk. Noen av hans mest kjente dikt "Thirteen Ways of Looking at a Blackbird", "The Emperor of Ice Cream.", «The Idea of Order at Key West» og «The man with the blue guitar» er gjerne med i amerikanske diktantologier.

Wallace Stevens anses som en upersonlig poet, som sjelden diktet ut fra personlige erfaringer, sorger eller savn, men var mest opptatt av forholdet mellom virkeligheten og våre forestillinger. Mye av forfatterskapet handler om hva diktning kan være, og om nødvendigheten av poesi i en verden der religion og Gud mer eller mindre er borte. Diktene kjennetegnes også av Stevens evne til å skape nyskapende og medrivende bilder.

Stevens er dermed på linje med den modernistiske forfatteren T. S. Eliot, som i essayet "Tradisjonen og det individuelle talent", fremhever det upersonlige som et viktig prinsipp for lyrisk diktning. Og han skiller seg samtidig skarpt fra forfatterkollegaen Robert Frost, som bringer naturopplevelser, personlige erfaringer og moralske spørsmål inn i diktningen.

Wallace tilbrakte tre år ved Harvard University, hvor han redigerte og skrev i litterære magasiner, men ikke tok eksamen. Deretter studerte han jus ved New York Law School. Etter noen år kom han over i forsikringsbransjen, og i 1916 flyttet han til Hartford, Connecticut, hvor han ble boende og jobbe i samme bransje resten av livet. Han spaserte til arbeidet og skrev utkast og notater til dikt underveis slik at sekretæren kunne skrive dem ut i løpet av dagen. Ellers skrev han på fritiden og i ferier. I motsetning til de fleste av sine samtidige forfatterkolleger, hadde han en sikker og god økonomi og var ikke avhengig av boksalg eller stipendier.

I 1909 giftet han seg med Elsie Viola Kachel som han fikk et barn med i 1924. Ekteskapet med Kachel førte til at Stevens brøt kontakten med foreldrene som ikke godtok henne. Ekteskapet hadde store utfordringer og problemer. Stevens var ofte deprimert, og bekjempet depresjonen med alkohol. De faste rutinene i arbeidet og diktskrivingen fungerte som en motvekt mot livsleden.

I årene fra 1922 til 1940 dro Stevens alene på ferietur til Key West i Florida. Mange dikt i de to første samlingene viser inspirasjon fra dette stedet som Stevens opplevde som et paradis. Her traff han andre forfattere som Robert Frost og Ernest Hemingway der (og han kom i nevekamp med sistnevnte – som slo ham regelrett ned). Diktet "The Idea of Order at Key West" er både et av de vakreste i forfatterskapet og et godt eksempel på Stevens' tanker om hvordan kunst kan skape orden i uorden og kaos.

Stevens debuterte ikke før i 1923, og det tok tretten år før neste diktsamling. Deretter kom det fem samlinger til, før det var tid for utgivelsen av dikt i samling (1954). Da var dikteren og forsikringsdirektøren blitt 75 år. I 1955 fikk han konstatert magekreft. Han rakk å motta to æresdoktorater fra University of Hartford og Yale University før han døde 2. august 1955.

Stevens publiserte sin første diktsamling Harmonium da han var 44 år. Den inneholder dikt han hadde arbeidet lenge med, noen av dem var også publisert, men ble nå revidert og justert for denne store samlingen. Berømte dikt som "Peter Quince at the Clavier" og "Sunday Morning" er fra så tidlig som 1915. Her settes den sykliske naturen opp som eneste alternativ til kristendommen, for det finnes ikke noe annet liv etter døden annet enn å bli ett med naturen. En kritiker har sagt at Stevens her åpenbarer en sekulær religion, men han kom til å utvikle seg videre i sin forståelse av poesiens betydning og hva den alene er i stand til å erstatte i en Gudløs tid. Harmonium ble knapt lagt merke til av kritikerne, men står i ettertid som en rik, mangfoldig og generøs samling der flertallet av de diktene han er blitt mest kjent for, er å finne: "Thirteen Ways of Looking at a Blackbird", "The Emperor of Ice Cream," "Anecdote of the Jar", "The Snow Man".

Stevens begynte å skrive dikt igjen først i 1933 – ni år etter at datteren ble født og ti år etter debutsamlingen kom ut. Men allerede i 1934 kom Ideas of Order ut, og året etter fulgte en utvidet utgave av samme bok. Ett dikt står frem som det viktigste i samlingen og blir stadig vektlagt av de som skriver om Stevens og forfatterskapet: "The Idea of Order at Key West". Ei jente synger til havet og skaper i følge diktet orden ut av kaos ved å lage en sang som bygger på det hun ser og sanser.

Ideas of Order fikk en blandet mottakelse, men dikteren ble nå i det minste lagt merke til. Anmeldere fant mye som var uforståelig, abstrakt – nesten kunst for kunstens skyld. Stevens var trygg på at den kunst han skapte var virkelighet nok – tanker og følelser utgjør verden. "Jeg er verden. Livet er meg selv." Hva poesien kan utrette og hva poetens rolle er blir etter hvert gjenstand for litterær behandling og dermed en indirekte drøfting i stadig flere dikt.

De fleste kritikere og litteraturforskere finner at Stevens mislykkes i samlingen Owl's Clover (1936) – og det ser ut som dikteren selv er enig når han utelater denne samlingen fra Collected Poems.

Da er det helt annerledes med The Man With the Blue Guitar ((1937) som viser ny utvikling og peker framover mot resten av forfatterskapet. Her setter Stevens frem tanken om at imaginasjonen (forestillingsevnen) er avgjørende for hva vi opplever og det kan bare formidles via poesien som er "the supreme fiction".

I Parts of the World (1942) ser en enda klarere at enda mer av diktene hans handler om diktning, poesien inneholder elementer av en poetikk; det vil si en forståelse av hva diktekunsten består i. Det lengste og største diktet som gjør dette er Notes Toward a Supreme Fiction (1942). Det ble utgitt separat i 1942, men senere inkludert i Transport to Summer (1947). Den siste enkeltstående samling kom ut i 1950, The Auroras of Autumn, og ble svært godt mottatt. Igjen ser vi flere av diktene vise eller utvikle en teori om poesi, ofte på uventet vis gjennom helt enkle og hverdagslige observasjoner. Samlingen ble belønnet med National Book Award for Poetry i 1951. Dette året ga Stevens ut en essaysamling som drøfter de tankene og teoriene man kan lese ut av de sene diktsamlingene – The Necessary Angel.

The Collected Poems (1955) omfattet det meste av de tidlige samlingene, og i tillegg tjuefem dikt under fellestittelen "The Rock." Selv om det er kommet posthume utgivelser – viktigst er kanskje Opus Posthumous (1957) – representerer The Collected Poems det forfatteren ville skulle stå igjen etter ham. For denne boken fikk han National Book Award og Pulitzer Prize for Poetry (1955).

Det har vært usedvanlig stor aktivitet omkring Stevens' forfatterskap helt fra så tidlig som ca. 1950. Tilnærmingsmåtene har vært mange og ulike, avhengig om litteraturforskerne har vært nykritikere, strukturalister, poststrukturalister eller orientert i helt andre retninger. Klarere oversikt over virksomheten rundt dikteren og hans dikt har det blitt etter at The Wallace Stevens Society ble etablert i 1977 og straks begynte å gi ut The Wallace Stevens Journal. Selskapet og tidsskriftet har utvilsomt gjort mye for å holde interessen for Stevens' forfatterskap ved like; blant annet ved å sørge for at Stevens er på programmet når store litteraturkonferanser arrangeres.

  • Harmonium (1923)
  • Ideas of Order (1936)
  • Owl's Clover (1936)
  • The Man With the Blue Guitar (1937)
  • Parts of the World (1942)
  • Transport to Summer (1947)
  • The Auroras of Autumn (1950)
  • The Collected Poems of Wallace Stevens (1954)
  • The Necessary Angel (essay, 1951)
  • Opus Posthumous (1957)
  • The Letters of Wallace Stevens, redigert av Holly Stevens (1966)
  • The Palm at the End of the Mind (1972)
  • Collected Poetry and Prose (Library of America, 1997)
  • The Contemplated Spouse: The Letters of Wallace Stevens to Elsie Kachel, redigert av D.J. Blount (2006)
  • Selected Poems (redigert av John Serio, 2009)
  • Harold Bloom, Wallace Stevens: The Poems of Our Climate (1980)
  • Simon Critchley, Things Merely Are: Philosophy in the Poetry of Wallace Stevens (2005)
  • George Lensing, Wallace Stevens: A Poet's Growth (1986)
  • Paul Mariani, The Whole Harmonium: The Life of Wallace Stevens (2016)
  • Helen Vendler, On Extended Wings: Wallace Stevens' Longer Poems (1969)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.