Egil Kapstad, norsk jazzmusiker, pianist, komponist, arrangør og pedagog. Fra begynnelsen av 1960-årene kjent som en av Norges ledende jazzpianister, til å begynne med sterkt påvirket av Bill Evans, i samspill med bl.a. Frode Thingnæs, Karin Krog og Bjørn Johansen, og med egne grupper. Fra 1964 spilte han i flere år med Radiostorbandet, fra 1973 samarbeidet han mye med Bjarne Nerem, 1978–85 ofte i kvartettformat med Bjørn Johansen. Han er ellers svært etterspurt som akkompagnatør for sangere, og har samarbeidet mye med bl.a. Magni Wentzel, Laila Dalseth og Hilde Hefte. Kapstad skrev i 1967 bestillingsverket Syner til en konsert i Munchmuseet, og i 1983 Epilog – Bill Evans in Memoriam til Vossajazz; begge er utgitt på plate.

I 1978 laget han albumet Til Jorden sammen med lyrikeren Rolf Jacobsen, og fra midten av 1980-årene har han samarbeidet med Jan Erik Vold om en rekke konserter og plateinnspillinger, bl.a. Blåmann (1988), Sannheten om trikken (1990) og Obstfelder Live på Rebekka West (1994). Med egen trio har han utgitt Cherokee (1989) og Remembrance (1994), som begge ble tildelt Spellemannprisen. I 2003 kom det mer «samtidsmusikk»-pregede albumet Wolfvoices. Han har også skrevet teatermusikk og musikk for kammergrupper og kor, og var en periode daglig leder for foreningen Ny Musikk. Som pedagog har han bl.a. arbeidet ved Norges Musikkhøgskole, Universitetet i Oslo og Agder Musikkonservatorium. Kapstad ble tildelt Norsk Jazzforbunds Buddy-pris i 1977, NOPA-prisen i 1983 og Sildajazzprisen i 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.