William Carlos Williams var en amerikansk dikter og lege. Gjennom studietiden var han en venn av Ezra Pound. Williams' tidlige dikt er preget av «imagismen», men han stod gjennom storparten av sin karriere utenfor hovedstrømningene i engelsk-amerikansk lyrikk.

I tiden etter andre verdenskrig har han fått voksende betydning for senere diktergenerasjoner. Han brukte selv uttrykket «objektivisme» om sin diktning, og diktene hans, som ofte er korte, er rimfrie og uten fast metrisk struktur. I sine klare, presise og usentimentale bilder er han fremfor alt de nære tings dikter, noe som også kommer frem i hans stort anlagte hovedverk, Paterson (I–V, 1946–1951, 1958), om hjembyen.

Hans andre dikt er samlet i:

  • Collected Earlier Poems (1951)
  • Collected Later Poems (1950)
  • The Desert Music (1954)
  • Journey to Love (1955)
  • Pictures from Brueghel (1963)

Williams skrev også skuespill, noveller og romaner, blant annet trilogien White Mule (1937), In the Money (1940) og The Build Up (1952) om en tysk-norsk immigrantfamilie fra 1893 frem til den første verdenskrig.

Han skrev dessuten flere essaysamlinger. Sentralt står In the American Grain (1925), der han i impresjonistiske biografiske essayer legger frem sin tolkning av amerikansk historie fra Eirik Raude til Abraham Lincoln. Autobiography ble utgitt i 1951, Selected Letters i 1957 og The W. C. W. Reader i 1966.

Et utvalg dikt i norsk gjendiktning ved Jan Erik Vold er Love (1969).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.