Brasils politiske system

På den ene siden er det politiske systemet bygd på streng maktfordeling. Utøvende myndighet (regjering med en leder valgt direkte av folket), lovgivende myndighet (folkevalgt forsamling) og dømmende myndighet (domstolsvesenet samt anklagemyndigheten) skal være uavhengige av hverandre. Dette kompliseres ved at grunnloven av 1988 i tillegg definerer det militære som egen myndighet.

Domstolene etterser at utøvende og lovgivende myndighetsorganer, samt personene som sitter i dem, følger grunnloven og øvrige lovbestemmelser. Utøvende og lovgivende myndighet kontrollerer hverandre og balanserer makten mellom seg. Den utøvende myndighetens leder (presidenten, guvernøren, borgermesteren) er direkte valgt av folket for fire år og kan sitte i bare to perioder av gangen. Dersom ingen kandidat får rent flertall, blir det en ny valgomgang mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer. Vinneren leder ‘regjeringen’ og utpeker dens medlemmer.

På den andre siden er det politiske systemet delt inn i tre 'sfærer': sentralstaten (a União, ‘unionen’), delstatene og kommunene. Alle enhetene har hver sin utøvende og lovgivende myndighet, med rett til å fastsette og innkreve visse skatter og avgifter. De har dessuten sine egne politistyrker. Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom ‘sfærene’ bestemmes av grunnloven. Delstatene har dessuten sin egen dømmende myndighet.

De 26 delstatene og Brasilia ledes av en guvernør (governador) og har hver sin folkevalgte forsamling (assembleia legislativa). På lokalt plan er det over 5500 kommuner (municipios). Hver kommune er ledet av en borgermester (prefeito) og har et kommunestyre (câmara municipal). Både delstatsforsamlinger og kommunestyrer er valgt for fire år etter forholdstallsprinsippet (partier er representert proporsjonalt med antall stemmer de får). Grunnloven av 1988 ga dessuten hvert urfolk retten til å kreve opprettet et område til permanent besittelse – Terra Indígena. Brasil har etter hvert fått over 700 av disse urfolksbesittelsene, og de dekker 13 prosent av Brasils samlede areal. Områdene er formelt underlagt sentralstaten, men nyter utstrakt selvstyre.

Stemmerettsalderen er 16 år, og for personer mellom 18 og 70 år er det stemmeplikt, med unntak for analfabeter.

Sentralstaten ('unionen') ledes av en president (presidente). Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling (Congresso Federal) bestående av et deputertkammer (Câmara dos Deputados) og et senat (Senado Federal). Deputertkammeret velges i allmenne direkte valg etter forholdstallsprinsippet. Det har 513 medlemmer og velges for fire år. Senatet har 81 medlemmer, valgt for åtte år (en tredel velges etter fire år og de øvrige to tredelene etter ytterligere fire år) etter flertallsprinsippet. De 26 delstatene og forbundsdistriktet velger tre senatorer hver.

Det føderale domstolsvesenet omfatter en øverste forbundsdomstol med 11 dommere (som fungerer som riksrett), en høyere justisdomstol (høyesterett) med 33 dommere, 5 regionale forbundsdomstoler og 26 delstatsretter, foruten domstoler og dommere i forbundsdistriktet og territoriene. Forbundsdommerne utnevnes av presidenten for livstid, men må godkjennes av senatet.