Brasils administrative inndeling. De tykkere strekene er regionsgrensene. Tallene markerer: 1) Region Nord. 2) Region Nordøst. 3) Region Sentral–Vest. 4) Region Sørøst. 5) Region Sør.

KF-bok. begrenset

Brasil er etter forfatningen fra 1988 en presidentstyrt og demokratisk forbundsstat. Presidenten velges i allmenne valg for fire år og kan gjenvelges én gang. Dersom ingen kandidat får rent flertall, blir det en ny valgomgang mellom de to kandidater som fikk flest stemmer. Presidenten leder regjeringen og utpeker dens medlemmer. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling bestående av et deputertkammer (Câmara dos Deputados) og et senat (Senado Federal). Deputertkammeret velges i allmenne direkte valg etter forholdstallsprinsippet; det har 513 medlemmer og velges for fire år. Senatet har 81 medlemmer, valgt for åtte år (1/3 velges etter fire år og de øvrige 2/3 etter ytterligere fire år) etter flertallsprinsippet; de 26 delstatene og forbundsdistriktet velger tre senatorer hver. Stemmerettsalderen er 16 år, og for personer mellom 18 og 70 år er det stemmeplikt, med unntak for analfabeter.

Det politiske system er ustabilt. I hele etterkrigstiden har landet stadig skiftet mellom militært og relativt liberaldemokratisk styre. Store økonomiske problemer med sosial uro, stadige korrupsjonsskandaler, et økende internasjonalt press på landet for å ta sterkere hensyn til indianere og til økologien i Amazonasregionen og en personpreget og intrigeaktig politikk er de viktigste årsakene til den lave stabiliteten. Partisystemet er svært oppstykket, og de er ofte løse, fraksjonspregede koalisjoner omkring enkeltpersoner.

Brasil er som forbundsstat delt inn i 26 delstater og et forbundsdistrikt (Brasília). Hver av disse ledes av en folkevalgt (fire år) guvernør og en lovgivende forsamling. På lokalt plan er det nesten 4500 kommuner, styrt av valgte ordførere og rådsforsamlinger.

Det føderale domstolsvesenet omfatter en øverste forbundsdomstol med 11 dommere (som fungerer som riksrett), en høyere justisdomstol (høyesterett) med 33 dommere, fem regionale forbundsdomstoler og 26 delstatsretter, foruten domstoler og dommere i forbundsdistriktet og territoriene. Forbundsdommerne utnevnes av presidenten for livstid, men må godkjennes av senatet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.