Hagar (bibelsk person)

Ifølge første Mosebok, kapittel 16 er Sara og Abraham svært gamle, men er fremdeles barnløse, og det er ingen som kan føre slekten videre. Sara gir derfor sin egyptiske slavekvinne, Hagar, til Abraham for at han skal kunne gjøre henne gravid og få barn/en sønn. Når Hagar oppdager at hun bærer Abrahams barn, ser hun ned på Sara, som blir rasende og forårsaker at Hagar rømmer. På Guds oppfordring vender Hagar likevel tilbake og fortsetter å tjene Sara. Guds engel lover Hagar at hun skal føde en sønn som hun skal gi navnet Ismael, og at han skal bli far til et stort folk. Ifølge første Mosebok, kapittel 21 ble Hagar siden jaget bort med Ismael da Sara selv fikk en sønn. Fortellingen er allegorisk tolket i Galaterbrevet i Det nye testamentet kapittel 4, vers 21–31.

Hagars sønn Ismael har en sentral plass i islamsk tradisjon og nevnes fjorten ganger i Koranen. I sure 19:55 omtales Ismael som sendebud og en profet som har mottatt åpenbaringer fra Gud. Abraham forlot, ifølge sure 14:37, sitt avkom i ødemarken, og i overleveringer fra Muhammad og tolkningslitteraturen identifiseres dette som sønnen Ismael som sammen med sin mor Hagar (Hājar), ble etterlatt på det stedet som ble byen Mekka. Senere reiste Ismael Kabaen i Mekka sammen med sin far Abraham, ifølge sure 2:125.

Flere av ritene som utføres under pilegrimsferden hajj og umra, skriver seg tilbake til tradisjonene om Abraham, Hagar og Ismael.

• Det gamle testamentet
• Tanakh
• Den hebraiske bibelen
• Abraham