Howard Hanson, amerikansk komponist, dirigent og pedagog av svensk ætt. Hanson var direktør for Eastman School of Music, Rochester i 40 år (1924–1964) og hadde som sådan betydelig innflytelse på utviklingen av amerikansk musikkliv. Hans musikk er folkelig med preg av et neo-romantisk, tonalt fundert nordisk tonefall. Hanson har komponert syv symfonier, flere konserter og større korverk, kammer- og klavermusikk.

Hanson fikk sin første musikkundervisning av moren. I 1911 mottok han et diplom etter studier ved Luther College i Wahoo. Deretter fortsatte han sine studier ved Institute of Musical Art (senere Juilliard School of Music) i New York. Her studerte han med Percy Goetschius 1914 etterfulgt av studier i komposisjon med Peter Lutkin og Arne Oldberg ved Northwestern University i Chicago. Hans studier omfattet klaver, cello og trombone. 1916 ble Hanson ansatt som lærer i musikkteori og komposisjon ved College of the Pacific i San Jose, California, og utnevnt til dekan ved Conservatory of Fine Arts i 1919.

I 1921 ble Hanson den første vinneren av «The American Academy’s Rome Prize» som gjorde det mulig for ham å studere i Italia i tre år. Etter tilbakekomsten fra Roma begynte Hansons virke som dirigent, en virksomhet som skjøt fart. Han dirigerte for første gang New York Symphony Orchestra og det med et eget verk – Symfoni nr. 1. En som la merke til denne fremførelsen, var George Eastman, oppfinneren av Kodak-kameraet og en stor filantrop. 1924 utså Eastman Howard Hanson til direktør for Eastman School of Music. Eastman skjenket skolen og University of Rochester, som skolen var knyttet til, store summer penger. Dette gjorde det mulig for Hanson å gjøre skolen til en av Amerikas mest prestigefylte musikkinstitusjoner. Han sørget for at skolen fikk nytt praktisk og teoretisk innhold, hevet kvaliteten på undervisningspersonalet og standarden på skolens orkestre. Viktig var også at Hanson klarte å finne en god balanse mellom amerikanske og europeiske lærere ved skolen.  

Et svært viktig initiativ kom fra Hanson da han i 1925 grunnla den årlige «Festival of American Music». Festivalen kom til å lansere en rekke verk av svært mange amerikanske komponister. Bildet som avtegner seg, viser at amerikansk musikk er svært bredt stilistisk sammensatt. I en tid da europeiske komponister var toneangivende, viste «Festival of American Music» at Amerika fostret en stor gruppe fremragende komponister.

Hanson grunnla også «The Eastman-Rochester Orchestra». Eastman-orkestret kom til å få stor betydning ved at Hanson gjorde en mengde grammofoninnspillinger med orkestret for «Mercury Records». Naturlig nok ble en del av hans egne verk innspilt for dette plateselskapet. Men Hanson var ikke bare opptatt av sin egen musikk. Man regner med at mer enn 1500 verk av over 700 amerikanske komponister ble uroppført i løpet av tiden Hanson var direktør for «Eastman School of Music».

Hanson var også medlem av flere amerikanske organisasjoner. Han ble valgt til medlem i «The National Institute of Arts and Letters» i 1935. Han var medlem av «Kungliga Svenska Musikaliska Akademin» og president i «The Music Teachers' National Association». I tillegg til å være direktør for «The Music Educators' National Conference», var han også rådgiver for USAs utenriksdepartement.

Gjennom alle årene som direktør for Eastman School of Music var Hanson en svært produktiv komponist. Hans viktigste verk er de syv symfoniene. Her må nevnes tre: symfoni nr. 1 med tilnavnet «Nordic», en symfoni med en mørk lød og orkestrering som kan lede tankene mot Jean Sibelius; symfoni nr. 2, «Romantic», et bestillingsverk fra Boston Symphony Orchestra i anledning orkestrets 50-års jubileum i 1930; og symfoni nr. 4, «Requiem», som Hanson selv dirigerte ved uroppførelsen i 1943 og som ble premiert med Pulitzer-prisen i 1944. Et annet bestillingsverk er operaen «Merry Mount», bestilt av Metropolitan-operaen og oppført i 1934. Hanson beriket også amerikansk kormusikk med flere verk – «Lament for Beowulf» i 1926, «Drum Traps» til tekst av Walt Whitman 1935, «The Cherubic Hymn» og «Song of Democracy» også til tekst av Walt Whitman.

Selv om han hadde en åpen holdning til de fleste stilistiske musikkuttrykk, var hans eget musikalske uttrykk av det konservative og etter-romantiske slaget. Man merker at hans musikk er farget av et nordisk-skandinavisk uttrykk, og han vedgår at Grieg og Sibelius er viktige inspirasjonskilder for hans lyrisk-harmoniske stil. I Hansons harmonikk kan man finne både modalitet og bitonalitet, og hans rytmikk viser stor vitalitet og oppfinnsomhet med en melodikk som viser affinitet med Gregoriansk sang. Hansons instrumentering er fargerik med et rikt emosjonelt uttrykk fra det mørke og noen ganger dystre, som i flere av symfoniene, til den muntre og livfulle «Serenade» for fløyte, harpe og strykere. Hansons musikk er et karakteristisk uttrykk for en amerikansk stil som kom til å få betydning for flere generasjoner av amerikanske komponister. Hans verk står i kontrast til den noe kantede Stravinsky-influerte musikken fra tiden før andre verdenskrig.

«Merry Mount» (1933)

  • Symfoni nr. 1 i e-moll, op. 21, «Nordic» (1922)
  • «Lux aeterna», symfonisk dikt for orkester med obligat bratsj, op. 24 (1923–1926)
  • Symfoni nr. 2 i Dess-dur, op. 30, «Romantic» (1930)
  • Suite fra operaen «Merry Mount» (1938)
  • Symfoni nr. 3, op. 33 (1936–38)
  • Symfoni nr. 4, op. 34, «Requiem» (1943; tildelt Pulitzer-prisen)
  • Symfoni nr. 5, op. 43, «Sinfonia Sacra» (1955)
  • «Elegy in Memory of Serge Koussevitzky», op. 44 (1956)
  • «Mosaics» (1957)
  • «Bold Island-suite», op. 46 (1961)
  • Symfoni nr. 6 (1967)
  • «Dies Natalis» (1967)
  • Symfoni nr. 7, «A Sea Symphony» (1977)
  • «A Prayer for the Middle Ages»
  • «The Lament for Beowulf», op. 25 (1925)
  • Three Songs from «Drum Taps», op. 32 (1935)
  • «Song of Democracy», op. 44 (1957) for blåsere, strykere og blandet kor.
  • «Song of Human Rights», op. 49 (1963)
  • Salme 150 (1968)
  • «Centennial March» (1966)
  • «Chorale and Alleluia» (1954)
  • «Dies Natalis II» (1972)
  • «Laude» (1975)
  • «Variations on an Ancient Hymn» (1977)
  • Konsert for orgel, harpe og strykere i C-dur, op. 22/23 (1923)
  • Konsert for klaver og orkester i G-dur, op. 36 (1948)
  • «Summer Seascape» nr. 2 for bratsj og strykeorkester (1965)
  • «Concerto da Camera» i c-moll for klaver og strykekvartett, op. 7 (1917)
  • Strykekvartett, op. 23 (1923)
  • Serenade for fløyte, harpe og strykere, op. 35 (1946)
  • Pastorale for obo og klaver, op. 38 (1949)
  • Elegi for bratsj og strykekvartett (1966)
  • «Poèmes érotiques», op. 9 (1917)
  • Sonate i A-dur, op. 11 (1918)
  • «Three Miniatures», op. 12 (1918)
  • «Symphonic Rhapsody», op. 14 (1919)
  • Tre etyder, op. 18 (1920)
  • Hanson, Howard: «Harmonic Materials of Modern Music» (1960)
  • Shetler, Donald J.: «In Memoriam Howard Hanson» (1983)
  • Russell Williams, David: «Conversations with Howard Hanson» (1988)
  • Perone, James E.: «Howard Hanson: a Bio-Bibliography» (1993).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.