Hitra kirke

Kirkene på Glåmos og Hitra har mye til felles, men er også svært ulike. Kirkerommet i begge kirkene er korsformet. Begge kirkene har et tilnærmet kvadratisk grunnriss, med innskrevet kors. I Glåmos er de fire hjørnene lagt til i korsformen. På Hitra er hjørnerommene fjernet for å få frem korsformen, eller omvendt: Kirkerommet er «gravd ut» av det kvadratiske volumet, og hjørnerommene er «restarealer».

I Glåmos kirke bestemmer tømmerstokkene veggenes lengde. Rommene i de fire hjørnene er lagt til grunnformen. Kirkerommet har rundbuer i korsarmene og i midten et høyere, flatt tak som «låner» av tårnets volum. I Hitra kirke er alt motsatt. Utgravingen har resultert i et rom med to lave rundbuehvelv som krysser hverandre.

Begge kirkene har et kvadratisk tårn plassert sentralt. I Glåmos kirke stiger tårnet opp fra veggene som danner kirkerommets korsform. I Hitra kirke reiser tårnet seg fra taket, som skjuler konstruksjonen. Taket er tekket med småskiferheller. Kvadratet er sluttet med pyramidalt hovedtak over slette vegger, med rundbuevindu på tre sider. Risalitter med gavl mot vest og øst antyder kirkerommets hovedretning. Symmetrisk plasserte hoveddører fører til hvert sitt hjørnerom. Begge kirkene har dobbelt våpenhus.

Glåmos kirke tårn har lavt pyramidetak med en lukket takrytter med spir, kule og kors. Hitra kirke har kuppel og avsluttes med et kraftig, butt kors som hviler på en kube. Begge kirketårnene har to klokker. Begge kirkene har, i tråd med krav til universell utforming, fått toalettrom. På Glåmos er det lagt i et tilbygg, opprinnelig fra 1959, i forlengelsen av koret, men med atkomst utenfra. På Hitra ligger huset fritt, i god avstand fra kirken mot øst.

Hitra kirke har to inngangsdører, som fører inn til henholdsvis det søndre og det nordre våpenhuset. Herfra går det trapper opp til de tre omkransende galleriene. Fra våpenhusene fører to dører inn til selve kirkerommet, den ene sideveis til hovedskipet under orgelgalleriet, den andre rett frem og inn i sideskipet i lengdeaksen.

De fire konstruksjonsbuene som bærer tårnveggene, gjør seg ikke gjeldende som konstruksjon i interiøret, med en panelt trekonstruksjon som møtes i et krysshvelv på midten. Over krysset befinner det massive tårnet seg, et tårn som inneholder de to kirkeklokkene, og et luftrom som kunne ha gitt kirkerommet et interessant løft med lys høyt ovenfra. Hjelte valgte heller å konstruere et lavmælt, lavt buetak, den øvre delen av et vanlig tønnehvelv. Alteret, i mangel av dagslys, må derfor alltid belyses kunstig for at fargene skal komme frem i altertavlen «Jesus som den gode hyrde», malt av en ukjent kunstner.

Den kvadratiske formen har på vest- og østsiden en risalitt med gavl over. Gavlen betoner kirkens lengdeakse og hovedskipets retning. De to våpenhusene, sakristiet og kirketjenerens rom danner til sammen de fire utfylte hjørnene, slik at restarealet blir en sentralisert kors-kirke hvor koret ligger i korsarmen mot øst, mens de tre andre korsarmene avsluttes med et rundbuevindu. Gresk korsplan er en vanlig grunnplantype i den gresk-ortodokse kirkearkitekturen og har like lange armer. Det er tilfellet i Glåmos kirke, men ikke på Hitra. Benkene er orientert på tvers av lengdeaksen i hele kirken.

Sentralkirkemotivet med kuppelen kan minne om den den bysantinske arkitekturarven, østkirken og senere den ortodokse og gresk-ortodokse kirken.

De nedfôrete buehvelvene er malt i hvitt med et enkelt, men effektfullt, geometrisk mønster i rødt, en sinuskurve med brudd, omtrent som på armene til den barokkinspirerte lysekronen som henger fra krysset, festet til messingstjernen. Mønsteret beveger seg over de fire hvelvene i et kontinuerlig løp, uavhengig av retningsendringene, men møtes i krysset.

De tykke murene er hvittet på innsiden, slik at veggene og himlingen fremstår monokromt med benker og dører i en dempet blåfarge, med røde detaljer og grått listverk, mens alteret, prekestolen og døpefonten – alt av tre – er malt i rødtoner med blå detaljer. Spesielt for denne kirken er Hjeltes gjennomførte detaljering av altertavlens omramming, som også går igjen i døpefonten og prekestolens monostolpe, alt i den samme rødfargen.