Vedtak er først og fremst beslutninger foretatt av politiske organer på statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt nivå.
Vedtak i overordnede styringsorganer gjøres om bestemte saksforhold, som lover, regler, budsjett og lignende, og som regel ved avstemning, der flertallet avgjør. I enkelte tilfeller vil det kunne kreves et flertall av en viss størrelse, for eksempel to tredjedeler.
Vedtak gjøres også i besluttende organer i organisasjonslivet og for eksempel aksjeselskaper, men kan da like gjerne kalles beslutninger, bestemmelser, statutter eller lover avhengig av formål og anledning. Vedtak i private organisasjoner gjøres på styremøter, årsmøter eller generalforsamlinger. I mange tilfeller har ledelsen vide fullmakter sammen med styret, mens det er generalforsamlingen som har endelig vedtaksmyndighet. For å formalisere dette og samtidig gjenta anerkjennelsen av generalforsamlingens rett, er ett av de første punkter på generalforsamlingens dagsorden å «innvilge styret ansvarsfrihet». Det betyr at forsamlingen vedtar å vedta det styret og ledelsen allerede har besluttet og utført i løpet av foregående år.
Ulike forvaltningsorganer har hjemmel gjennom lovgivningen til å fatte vedtak i en lang rekke spørsmål som kan være av betydning for borgerne. Slike forvaltningsvedtak kan gå ut på for eksempel om byggetillatelse eller lignende tillatelser blir gitt eller ikke, eller avgjørelse av hvem som har krav på støtteordninger fra det offentlige (blant annet trygd). Hvilket organ som er kompetent til å fatte vedtak i den enkelte sak vil som regel være detaljert beskrevet i loven, og dersom vedtaket er fattet av en som ikke har myndighet vil det som regel være ugyldig. Om det er et vedtak, bestemmes av forvaltningslovens § 2 a og b.
Forvaltningslovens § 2 sier:
a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
Definisjonen av «vedtak» kan forklares slik:
Et nøkkelord i forvaltningsretten er begrepet «part». Den som en sak omhandler eller gjelder regnes som part i saken og har dermed etter sikker forvaltningsrett og forvaltningsloven rettigheter til å uttale seg om saken og rett til innsyn i saken. Likevel er klageretten utvidet til også å omfatte andre som har rettslig klageinteresse i saken. Dette er nok i mange sammenhenger av større praktisk viktighet.
Et annet nøkkelord er begrepet habilitet. Den som behandler en forvaltningssak må være habil, det vil si at vedkommende ikke må ha så nær tilknytning til saken som beskrevet i forvaltningslovens § 6. Om vedkommende saksbehandler har slik nær tilknytning til saken, er han inhabil.
Når et forvaltningsorgan har fattet et vedtak som angår en enkelt eller en avgrenset gruppe personer (for eksempel et nabolag), følger det av forvaltningsloven at de berørte har rett til å påklage dette dersom vedtaket gir negative følger for dem. Klagen må fremmes innen en viss tid, og skal stiles til nivået over der beslutningen ble tatt, men leveres det organ der vedtaket ble gjort. Saken vil da bli vurdert en gang til, og eventuelt gå videre til nivået over, som kan overprøve beslutningen dersom grunnene for det finnes gode nok. Definisjoner og regler er beskrevet i forvaltningsloven som er «grunnlov» for alle forvaltningsorganer i Norge. Kopi av de viktigste bestemmelsene i denne, bruker å følge som vedlegg til skriftlige vedtak.
Når et vedtak er gjort, plikter alle berørte parter å følge det, så sant praktisk mulig. Er noen av den oppfatning at vedtaket er kommet til på en måte som er i strid med lov/vedtekter eller lignende vil de normalt kunne få det prøvet for domstolene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.