Hermann Abendroth

Hermann Abendroth var født og oppvokst i Frankfurt, hvor faren drev en bokhandel. Han reiste til München for å utdanne seg i forlagsbransjen, men skiftet snart over til studier ved musikkonservatoriet.

Ved konservatoriet studerte han musikkteori med Ludwig Thuille (1861–1907), piano med Anna Hirzel-Langenhan (1874–1951) og direksjon med Felix Mottl (1856–1911).

Abendroths første oppgaver som dirigent var i en musikkforening i München i 1903–1904. Han viste seg dyktig og ble engasjert som kapellmester i Lübeck 1905–1911. Dette ble springbrettet til stillingen som generalmusikkdirektør i Essen 1911–1914.

Fra 1915 var Abendroth en viktig aktør i musikklivet i Köln. Han var sjefdirigent i 1915–1934 for Gürzenich-orkesteret, fra 1918 generalmusikkdirektør, og dirigerte blant annet ved Niederrheinisches Musikfest i Köln i 1922 og 1924. Han var i 1925–1934 leder for musikkonservatoriet, i dag Hochschule für Musik Köln, som han bidro til å omorganisere og modernisere.

Abendroth ble en ettertraktet gjestedirigent. Foruten tyske orkestre gjestet han Sovjetunionen ved flere anledninger. Fra 1926 til 1937 var han en fast gjest ved London Symfoniorkester.

Abendroth gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) ved tre anledninger, i februar og november 1934 og i november 1935. I 1934 ledet han orkesteret i verker av Ludwig van Beethoven, Felix Mendelssohn-Bartholdy, Johannes Brahms og Max Reger. I november 1935 hadde han Richard Strauss' tonedikt Don Juan og Anton Bruckners 4. symfoni på programmet.

Abendroth ble ansett som demokratisk anlagt, og nazistene ville først avsette ham. Men han endret kurs. Han lot seg innsette som sjefdirigent for Gewandhaus-orkesteret i Leipzig etter at den jødiske dirigenten Bruno Walter var fordrevet i 1934, og beholdt denne stillingen til Nazi-Tysklands sammenbrudd i 1945. Han ledet forestillinger av Mestersangerne i Nürnberg ved de nazifiserte Festspillene i Bayreuth i 1943 og 1944, ved siden av blant andre Wilhelm Furtwängler.

Etter andre verdenskrig klarte Abendroth på kort tid å gjenoppta sin karriere, først i den sovjetokkuperte sonen og etter hvert i det sosialistiske Øst-Tyskland. Han ble riktignok fratatt stillingen som Gewandhaus-kapellmester, men ble i stedet sjefdirigent for Staatskapelle Weimar i 1945–1956, for Rundfunk-Sinfonieorchester Leipzig i 1949–1956 og Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin i 1953–1956.

Abendroth ble den første tyske dirigenten som dirigerte i Sovjetunionen etter krigen og gjestet også i Finland og Sveits. Han mottok etter hvert en lang rekke æresbevisninger.

Abendroth gjorde flere berømmede plateinnspillinger, særlig i Leipzig i 1950-årene. Men institusjoner i Vesten brukte hans manøvrering mellom diktaturene som grunn til å nekte ham å opptre, og plateinnspillingene fikk en tilsvarende begrenset distribusjon.

I CD-alderen har innspillingene fått fornyet oppmerksomhet. De består hovedsakelig av symfonisk repertoar av de store klassikerne som Ludwig van Beethoven, Robert Schumann, Johannes Brahms og Anton Bruckner, men også musikk av russiske komponister. En rekke radiokonserter er blitt gjort tilgjengelig.

• dirigent
• musikk i Tyskland