Martin Walser

I sine verker gir Walser en framstilling av velstandssamfunnet, ofte med vekt på det satiriske og absurde, og individets oppløsning. Som bakgrunn for dette trekker han ofte fram det mangelfulle oppgjøret med nasjonalsosialismen . Et eksempel er romanen Ehen in Philippsburg (1957, norsk oversettelse Ekteskap i Phillipsburg, 1958), hvor han beskriver velstanden i en typisk vesttysk by og ulykkelige ekteskap som er resultatet av fortielse og fortrengsel av fortida.

Romanene Halbzeit (1960), Das Einhorn (1966) og Der Sturz (1972) utgjør den såkalte Anselm-Tristlein-trilogien og skildrer en forfatters nederlag og inneholder parodier på forskjellige litterære strømninger.

Med Jenseits der Liebe (1976), om Franz Horn, ansatt i et firma som lager tannproteser, som – akkurat som forfatteren – bor i området ved Bodensjøen, innleder Walser en rekke med romaner som utspiller seg i denne regionen og hvor flere av personene dukker opp i senere bøker, Også Seelenarbeit (1979), Das Schwanenhaus (1980), Brief an Lord List (1982) og Der Augenblick der Liebe (2004) hører til i denne sammenhengen. Franz Horn er, som så mange av Walsers hovedpersoner, en antihelt. Flere av hans protagonister utvikler ofte skyldfølelse som vokser dem over hodet og holder dem borte fra livet, et karakteristisk motiv i mye av 70-tallets litteratur, men som han også kommer tilbake til i senere verk, blant annet i Verteidigung einer Kindheit (1991).

Novellen Ein fliehendes Pferd (1978, norsk oversettelse En flyktende hest, 1979) ble en internasjonal bestselger. Det først heller kjedelige møtet mellom to ektepar preget av midtlivskrise viser seg i løpet av handlingen å bli eksistensielt. Teksten ble senere både adaptert for teatret og filmatisert av regissøren Peter Beauvais. Helmut og Sabine Halm, et av ekteparene i Ein fliehendes Pferd, dukker senere opp i romanen Brandung (1985).

I 1988 holdt Walser en tale, "Reden über das eigene Land: Deutschland", hvor han reflekterte over sine vanskeligheter med at Tyskland fortsatt var delt. Etter murens fall kom romanen Die Verteidigung der Kindheit (1991) hvor gjenforeningen tematiseres. Andre romaner som tar utgangspunkt i politiske hendelser er Finks Krieg (1996), som i form av en nøkkelroman omhandler den såkalte Gauland-affæren i Hessen i 1996 (Alexander Gauland, som i 1996 måtte gå av som statssekretær i Hessen er i dag en profilert politiker i Alternative für Deutschland , AfD).

Walser har også skrevet noveller og kortere fortellinger, blant annet samlingen Lügengeschichten (1964),

Romanen Ein springender Brunnen (1998) har mange selvbiografiske trekk. I Ein sterbender Mann (2016) skaper forfatteren et intrikat spill med fortellerfiksjon, hvor fortelleren korresponderer med forfatteren. Romanen ble av mange kritikere sett på som Walsers måte å ta avskjed med leseren på.

Som dramatiker er Walser heller konvensjonell, men benytter elementer fra det absurde teater. Tematisk interesserer han seg også som dramatiker for oppgjøret med nasjonalsosialismen, for eksempel i Eiche und Angora. Eine deutsche Chronik (1962). Handlingen utspiller seg i Tyskland rett etter 1945. Hovedpersonen, Alois Grübel, er ikke like dyktig til å omstille seg som sine medmennesker. Skyldspørsmålet etter 1945 er temaet i flere stykker, blant annet i Der schwarze Schwan (1964, norsk oversettelse Den sorte svane, 1967), som tar utgangspunkt Auschwitz-prosessen som pågikk i Frankfurt 1963-65 og som Walser fulgte. Andre stykker er kritiske kommentarer til etterkrigstidens velstandssamfunn og manglende mellommenneskelig kontakt, blant annet Zimmerschlacht. Übungsstück für ein Ehepaar (1967). Ein Kinderspiel (1970) tematiserer generasjonskonflikter i kjølvannet av studentopprøret i 1968; In Goethes Hand (1982) reflekterer, med utgangspunkt i Johann Wolfgang von Goethes sekretær Johann Peter Eckermann, avhengighetsforhold.

Walser har en stor produksjon av essays og taler, blant annet Heimatkunde (1968), Zauber und Gegenzauber (1995) og Literatur als Weltverständnis (1996). Blant hans poetologiske skrifter er Selbstbewusstsein und Ironie, som baserer seg på hans poetikkforelesninger ved Universitetet i Frankfurt i 1981. Også dagbøker og brev har blitt gitt ut i bokform.