Günter Grass

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Günter Grass, tysk forfatter og billedkunstner. Günter Grass er ved siden av Heinrich Böll en av Tysklands betydeligste forfattere etter andre verdenskrig. Han var en markant skikkelse i samfunnsdebatten i Tyskland. Grass ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 1999.

Grass var prototypen på den samfunnsengasjerte og kritiske dikteren som ble lagt merke til langt utover litteraturens snevrere sirkler. Som forfatter og samfunnskritiker har han vært opptatt av Tysklands rolle på 1900-tallet, tyske holdninger og tysk selvransakelse.

I mye av forfatterskapet kommer det frem en skepsis til den menneskelige sivilisasjonens videre utvikling. Et tilbakevendende spørsmål, er hvordan den ledende kulturnasjonen Tyskland kunne forårsake så store katastrofer som de to verdenskrigene.

Etter studier i Düsseldorf, Berlin og Paris slo han seg ned i Vest-Berlin i 1960 som forfatter, maler, grafiker og billedhugger. Han var medlem av den politiske og samfunnskritiske Gruppe 47. Grass engasjerte seg også partipolitisk og bidro i valgkampen til SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands) i 1965, da Willy Brandt stilte som kanslerkandidat.

Ved utgivelsen av selvbiografien Når løken skrelles, 2006 (Originaltittel Beim Häuten der Zwiebel, norsk oversettelse i 2007) ble det kjent at Grass hadde tjenestegjort i Waffen-SS de siste krigsmånedene i 1945. At Grass, som gjennom hele forfatterskapet og som samfunnskritiker hadde dette hemmelig, opprørte mange. Tilståelsen vakte voldsom diskusjon i både Tyskland og utlandet.

Selv om Günter Grass har skrevet både lyrikk og dramatikk, er det først og fremst det episke verket som er betydningsfullt. Grass utmerker seg særlig som romanforfatter, men har også skrevet noveller.

Grass ble berømt med romanen Die Blechtrommel (1959, norsk oversettelse Blikktrommen, 1961; filmatisert av Volker Schlöndorff i 1979), hvor handlingen foregår i hans barndomsby Danzig. Romanen forteller historien om Oskar Matzerath som kommer til verden med fullt utviklede intellektuelle evner, som nekter å bli voksen og derfor, som kortvokst, ser verden «nedenfra». Dermed gjennomskuer han konvensjon og hykleri, grusomhet og dumhet. Her forbinder Grass skarp iakttagelsesevne med en overdådighet av personer og situasjoner, grotesk komikk og en fullstendig mangel på respekt for tabuforestillinger.

Fortsettelsen Die Rättin (1986, norsk oversettelse Rottinnen , 1987) tegner et pessimistisk bilde av sivilisasjonens videre utvikling. Også romanen Hundejahre (1963, norsk oversettelse Hundeår , 1965) med stoff fra Hitler-tiden forbinder en skurril fantasi med skarp samfunnssatire. De tre romanene går under fellesbetegnelsen «Danziger Trilogie», trilogi en fra Danzig.

Novellen Katz und Maus (1961, norsk oversettelse Katt og mus, 1962) skildrer pubertetsalderens psykologiske problematikk. I motsetning til romanene har denne novellen en knapp og streng oppbygning og hører til den moderne tyske novellistikks mesterverker.

I romanen Örtlich betäubt (1969, norsk oversettelse Lokalbedøvet, 1971), som analyserer forholdet mellom en lærer og hans revolusjonære elev, viser han en språklig-stilistisk fornyelse. Han benytter seg av det konvensjonelle språkmaterialet i virkeligheten rundt oss – fraser, venstresjargong, borgerlig språk – og setter det sammen til en collagepreget prosastil som avdekker fundamentale aspekter ved samfunnssystemet.

Aus dem Tagebuch einer Schnecke (1972, norsk oversettelse Av en snegls dagbok, 1973) er inspirert av Grass' engasjement i det sosialdemokratiske partiet og valgkampen i 1969.

Romanen Der Butt (1977, norsk oversettelse Flyndra, 1978) behandler vår sivilisasjons utvikling sett i Grass' komisk-visjonære, høyst fantasifulle perspektiv. Romanen regnes som et av Grass' episke hovedverk.

Das Treffen in Telgte (1979, norsk oversettelse Møte i Telgte, 1980) beskriver et møte mellom en gruppe forfattere i 1647 og deres diskusjoner. Selv om handlingen er lagt til barokktiden, er handlingen uten tvil en beskrivelse av møtene og diskusjonene i den legendære forfattergrupperingen Gruppe 47, som Grass deltok i.

Kopfgeburten oder Die Deutschen sterben aus (1980) er et hardt oppgjør med den yngste generasjonen i Vest-Tyskland. Zunge zeigen (1988, norsk oversettelse Rekke tunge, 1989) skildrer et opphold i India. Unkenrufe (1992, norsk oversettelse Onde varsler, 1993) er en satirisk fortelling om en polsk-tysk «forsoningskirkegård».

Den monumentale romanen Ein weites Feld (1995, norsk oversettelse En lang historie, 1996) spenner over 200 års tysk historie og er samtidig et kritisk oppgjør med den tyske gjenforeningen i 1989–1990 og tiden etter. Romanen vakte sterke reaksjoner i Tyskland da den utkom.

I Mein Jahrhundert (1999, norsk oversettelse Mitt århundre, 1999) gir Grass en tilbakeskuende, personlig fremstilling av 1900-tallets Tyskland i form av hundre fortellinger ledsaget av hans egne akvareller.

I Im Krebsgang (2002, norsk oversettelse I krabbegang, 2002) tematiserer Grass undergangen til passasjerskipet Wilhelm Gustloff som ble senket i Østersjøen i januar 1945. Over 9000 tyske flyktninger omkom.

Mellom 1956 og 1966 skrev Grass flere teaterstykker. Av disse er det først og fremst Die Plebejer proben den Aufstand (1966) som har utmerket seg. Her anklager Grass Bertolt Brecht for å ha forrådt solidariteten med arbeiderne.

Grass har skrevet lyrikk som er vittig, ironisk, med ofte forbløffende bilder (Die Vorzüge der Windhühner, 1956; Gleisdreieck, 1960; Ausgefragt, 1967). Hans siste diktsamling, Letzte Tänze, kom i 2003.

Hans politiske engasjement resulterte blant annet i samlinger av taler og essayer, Über das Selbstverständliche (1968) og Der Bürger und seine Stimme (1974).

  • Jürgs, Michael: Bürger Grass : Biografie eines deutschen Dichters, 2002
  • Moser, Sabine: Günter Grass : Romane und Erzählungen, 2000
  • Neuhaus, Volker: Günter Grass, 2. Aufl., 1993

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. februar 2010 skrev Morten Seip

Hei.

Jeg leser for tiden Når løken skrelles og

skulle bare sjekke hvilket tidsrom Blikktrommen dekket, men måtte lese første avsnitt i artikkelen, og selv der står det ikke eksakt. Det er jo en ganske viktig oppysning.

Hvilket tidsrom foregår Blikktrommen i?

Om Rottinnen like under heter det at den dekker den "videre utvikling". Da bør man få tiden presentert både der og for Blikktrommen i teksten om bøkene.Og ikke behøve å gå opp i første avsnitt og regne selv ut sånn omtrentlig.

Husk man forventer å finne konkrete opplysninger rask nå for tiden.

Hos Wikipedia fant jeg det raskt!

Så vennligst "fyll ut" -og gjerne med en mer inngående analyse.

Mvh

Morten Seip

ps

ser fram til å lese svaret ditt

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.