Günter Grass

Grass ble berømt med romanen Die Blechtrommel (1959, norsk oversettelse Blikktrommen, 1961; filmatisert av Volker Schlöndorff i 1979), hvor handlingen foregår i hans barndomsby Danzig. Romanen forteller historien om Oskar Matzerath som kommer til verden med fullt utviklede intellektuelle evner, som nekter å bli voksen og derfor, som kortvokst, ser verden «nedenfra». Dermed gjennomskuer han konvensjon og hykleri, grusomhet og dumhet. Her forbinder Grass skarp iakttagelsesevne med en overdådighet av personer og situasjoner, grotesk komikk og en fullstendig mangel på respekt for tabuforestillinger.

Fortsettelsen Die Rättin (1986, norsk oversettelse Rottinnen , 1987) tegner et pessimistisk bilde av sivilisasjonens videre utvikling. Også romanen Hundejahre (1963, norsk oversettelse Hundeår , 1965) med stoff fra Hitler-tiden forbinder en skurril fantasi med skarp samfunnssatire. De tre romanene går under fellesbetegnelsen «Danziger Trilogie», trilogi en fra Danzig.

Novellen Katz und Maus (1961, norsk oversettelse Katt og mus, 1962) skildrer pubertetsalderens psykologiske problematikk. I motsetning til romanene har denne novellen en knapp og streng oppbygning og hører til den moderne tyske novellistikks mesterverker.

I romanen Örtlich betäubt (1969, norsk oversettelse Lokalbedøvet, 1971), som analyserer forholdet mellom en lærer og hans revolusjonære elev, viser han en språklig-stilistisk fornyelse. Han benytter seg av det konvensjonelle språkmaterialet i virkeligheten rundt oss – fraser, venstresjargong, borgerlig språk – og setter det sammen til en collagepreget prosastil som avdekker fundamentale aspekter ved samfunnssystemet.

Aus dem Tagebuch einer Schnecke (1972, norsk oversettelse Av en snegls dagbok, 1973) er inspirert av Grass' engasjement i det sosialdemokratiske partiet og valgkampen i 1969.

Romanen Der Butt (1977, norsk oversettelse Flyndra, 1978) behandler vår sivilisasjons utvikling sett i Grass' komisk-visjonære, høyst fantasifulle perspektiv. Romanen regnes som et av Grass' episke hovedverk.

Das Treffen in Telgte (1979, norsk oversettelse Møte i Telgte, 1980) beskriver et møte mellom en gruppe forfattere i 1647 og deres diskusjoner. Selv om handlingen er lagt til barokktiden, er handlingen uten tvil en beskrivelse av møtene og diskusjonene i den legendære forfattergrupperingen Gruppe 47, som Grass deltok i.

Kopfgeburten oder Die Deutschen sterben aus (1980) er et hardt oppgjør med den yngste generasjonen i Vest-Tyskland. Zunge zeigen (1988, norsk oversettelse Rekke tunge, 1989) skildrer et opphold i India. Unkenrufe (1992, norsk oversettelse Onde varsler, 1993) er en satirisk fortelling om en polsk-tysk «forsoningskirkegård».

Den monumentale romanen Ein weites Feld (1995, norsk oversettelse En lang historie, 1996) spenner over 200 års tysk historie og er samtidig et kritisk oppgjør med den tyske gjenforeningen i 1989–1990 og tiden etter. Romanen vakte sterke reaksjoner i Tyskland da den utkom.

I Mein Jahrhundert (1999, norsk oversettelse Mitt århundre, 1999) gir Grass en tilbakeskuende, personlig fremstilling av 1900-tallets Tyskland i form av hundre fortellinger ledsaget av hans egne akvareller.

I Im Krebsgang (2002, norsk oversettelse I krabbegang, 2002) tematiserer Grass undergangen til passasjerskipet Wilhelm Gustloff som ble senket i Østersjøen i januar 1945. Over 9000 tyske flyktninger omkom.