Erich Maria Remarque

Faktaboks

Erich Maria Remarque
født Erich Paul Remark
Uttale
-mˈark
Født
22. juni 1898, Osnabrück, Tyskland
Død
25. september 1970, Locarno, Sveits
Bokomslaget på førsteutgaven av "Im Westen nichts Neues" (1929)

Erich Maria Remarque

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Erich Maria Remarque var en tysk forfatter. Romanen Im Westen nichts Neues (1929, norsk oversettelse Intet nytt fra Vestfronten (1955)) gjorde Remarque internasjonalt kjent. Boka er en av de største internasjonale suksessene i tyskspråklig litteratur: oversatt til 55 språk, blant annet norsk, trykket over 20 millioner ganger. Den er fortsatt en av de mest kjente tyskspråklige romaner fra det 20. århundre.

Biografi

Erich Paul Remark (han tok i 1921 navnet Maria etter forfatteren Rainer Maria Rilke, som han beundret, og endret Remark til det franskklingende Remarque) vokste opp i Osnabrück, hvor han utdannet seg til lærer. I 1916 ble han innkalt til militærtjeneste i første verdenskrig. Etter en kort opplæring ble han i 1917 sendt til vestfronten. Han ble senere såret og tilbrakte resten av krigen på militærlasarett. Etter at første verdenskrig var over livnærte han seg først gjennom diverse strøjobber, skrev film- og teateranmeldelser og debuterte som forfatter med kortprosa og lyrikk. Han gjennomført flere lange reiser i Europa og var en periode avisredaktør i Berlin.

I 1932 bosatte Remarque seg i Sveits. Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, ble Remarques bøker forbudt og brent på bokbål. I 1938 ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap. Et år senere emigrerte han til USA. Han ble amerikansk statsborger i 1947. I USA hadde han et stort kontaktnett både blant andre emigranter kulturpersonligheter, blant annet Bertolt Brecht og Lion Feuchtwanger; en periode var han og Marlene Dietrich et par. Etter slutten på andre verdenskrig bodde han delvis i USA, delvis i Sveits.

Forfatterskap

Remarque er, primært på grunn av romanen Im Westen nichts Neues (1929, norsk oversettelse Intet nytt fra Vestfronten (1955)), en av de internasjonalt mest kjente tyske forfatterne, både gjennom en rekke filmatiseringer og oversettelser til en rekke språk. En rekke av hans romaner er oversatt til norsk. Litteraturhistorisk tilhører forfatterskapet til det som i tyskspråklig litteraturhistorieskriving kalles Nysaklighet («Neue Sachlichkeit») og til eksillitteraturen. Også mange av de romanene som han skrev etter 1945 handler om nasjonalsosialismen, andre verdenskrig og eksil.

Intet nytt fra Vestfronten

Kunstnerromanen Die Traumbude i 1920, Remarques bokdebut, ble ingen stor suksess. Gjennombruddet ble Intet nytt fra Vestfronten. Romanen ble først trykt som en fortsettelsesroman i Vossische Zeitung i november og desember 1928. I 1929 kom bokutgaven, som ble filmatisert i regi av den amerikanske regissøren Lewis Milestone i 1930 og raskt oversatt til en rekke språk; den norske oversettelsen kom først i 1955.

Romanen, som er basert på forfatterens egne opplevelser som ung soldat på vestfronten under første verdenskrig , skildrer krigens brutalitet og meningsløshet; den er en av de store antikrigsromanene i tyskspråklig litteratur. I forordet til romanen viser Remarque til sine egne erfaringer som soldat og at det å skrive romanen var en måte å bearbeide fortvilelsen han fortsatt, ti år etter at krigen var over, følte over krigens grufullheter. Han bruker uttrykket «fortapt generasjon» over sin egen generasjon, en generasjon som ble ødelagt av krigen.

Hovedpersonen er 19 år gamle Paul Bäumer, som – sammen med en gruppe jevnaldrende kamerater – blir sendt til fronten. Raskt gjennomskuer de den nasjonalsosialistiske helteretorikken, som ikke har noe med den virkeligheten han møter i skyttergravene. I skyttergravene spiller politiske motivasjoner ingen rolle, Kameratgjengen holder sammen og hjelper hverandre, men de blir færre og færre. En etter en blir de skadet og dør, flere under uutholdelige smerter. Øyeblikkene hvor livet fortsatt har noe å by på, blir stadig færre; de unge guttene er dødsdømte. Og selv om de skulle overleve, ville de vært ødelagte for alltid, slik reflekterer jeg-fortelleren, Paul Bäumer.

Slutten på romanen er en av de mest berømte i verdenslitteraturen: Forfatteren lar jeg-fortelleren dø gjennom at han skifter perspektiv de siste linjene: «Han falt i oktober en dag i 1918 en dag da det var så stille og rolig ved hele fronten at armérapporten innskrenket seg til denne ene setningen: Intet nytt fra Vestfronten.»

To år senere skrev Remarque oppfølgeren, Der Weg zurück (1931), som forteller om hvordan de som overlevde krigen strevde med å gjenvinne fotfestet i hverdagen, om den generasjonen som ble ødelagt av krigen – også de som kom unna granatene. Denne fikk ikke samme gjennomslagskraft som Intet nytt fra Vestfronten, noe som også henger sammen med at det politiske klimaet i Tyskland hadde blitt kraftig forverret siden 1929. I 1937 ble den filmatisert i regi av James Whale.

Tematikken følges opp i romanen Der schwarze Obelisk (1956, norsk oversettelse samme år under tittelen Den sorte obelisk). I 2020 kom dokumentaren Der schwarze Obelisk. Betrachtungen eines Romans von Erich Maria Remarque i regi av Mark Brian Mathew.

Eksilromaner

I 1936 kom romanen Drei Kameraden (oversatt til norsk Tre kamerater (1937), hvor handlingen utspiller seg i en tysk by på slutten av 1920-tallet; boka gir en realistisk skildring av den politiske tilspissingen i Tyskland og av forverring av sosiale og økonomiske forhold.

I eksil skrev Remarque flere romaner som gir et realistisk bilde av vanskelighetene tyske emigranter møter på flukt. Liebe Deinen Nächsten (norsk utgave Du skal elske din neste (1948)) kom ut i 1941, først på engelsk (Flotsam), den tyskspråklige utgaven ble først utgitt i Stockholm. Samme år ble den filmatisert av James Cromwell. Romanen skildrer livet til tre emigranter fra Tyskland og vanskelighetene de møter når de forsøker å få oppholdstillatelse i andre land.

Arch de Triumph kom ut i Sveits i 1946, først i 1949 i Tyskland. Boka har blitt filmatisert flere ganger, for første gang i 1948 av Lewis Milestone med Ingrid Bergman i en av hovedrollene. Også dette er en eksilroman som forteller historien til en tysk lege som flykter fra Tyskland til Paris; handlingen utspiller seg i tidsrommet fram til utbruddet av andre verdenskrig.

Etterkrigsromaner

Krigens ødeleggelser og menneskelige omkostninger, den eksistensielle usikkerheten og de store vanskelighetene menneskene møtte i eksil forble Remarques store temaer, også i etterkrigstida.

Romanen Der Funke Leben (1952, norsk oversettelse Livsflammen (1954)) beskjeftiger seg med skjebnen til mennesker som ble internert i konsentrasjonsleirene. Remarque var en av de første forfatterne som, uten selv å ha vært internert, skriver en roman om tilstandene i konsentrasjonsleirene. Også med Zeit zu leben und Zeit zu sterben (1954, norsk oversettelse Først elske, siden dø (1954)) var han tidlig ute. Her tar han et oppgjør med krigsforbrytelsene som den tyske hæren begikk i Øst-Europa, et tema som først blir en del av offentlig debatt flere tiår senere.

Med Die Nacht von Lissabon (1963, norsk oversettelse samme år under tittelen Natt i Lissabon) vender forfatteren tilbake til et av sine store temaer, nemlig hverdagen til tyske emigranter under andre verdenskrig. Romanen ble filmatisert for tysk fjernsyn 1970-1970 i regi av Zbyněk Brynych. Også i sin siste roman Schatten im Paradies (norsk oversettelse Skygger i paradis (1972), som ble utgitt posthumt i 1971, bearbeider han dette temaet.

Betydning

Mens Intet nytt fra Vestfronten fortsatt ruver som en av de mest leste romanene i det 20. århundre og som en av de viktigste tyskspråklige skjønnlitterære verkene som omhandler første verdenskrig, har resten av forfatterskapet blitt stående i skyggen av bestselgerromanen. En av årsakene til dette er at forfatteren lenge ble klassifisert som såkalt trivial- eller underholdningslitteratur.

I 2008 kom dokumentaren Remarque – Sein Weg zum Ruhm i regi av Hanno Brühl. Det eksisterer en rekke utgaver av Remarques romaner; i 2020 kom siste bind i en omfattende Remarque-utgave på forlaget Kiepenheuer & Witsch ut, en utgave som også omfatter upubliserte tidlige tekster.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg