Faktaboks

Gunnar Bull Gundersen
Født
5. april 1929, Stavanger
Død
7. november 1993, Ramnes, Vestfold
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Tegner Gunnar Gundersen (1897–1950) og Synnøve Bull (1903–76).

Gift 1) 1954 med sekretær Sølvi Riise (27.3.1930–13.2.2020), datter av bilmekaniker Kristian Riise (1909–1983) og Tordis Kristiansen (født 1909), ekteskapet oppløst; 2) 1982 med sosionom Elisabeth Sann (28.9.1948–), datter av kjøpmann Einar Sann (1910–1951) og Borghild Oulie (1916–1988).

Gunnar Bull Gundersen

Foto fra 1981. Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Gunnar Bull Gundersen
Av /NTB Scanpix ※.

Gunnar Bull Gundersen var en norsk forfatter og NRK-medarbeider. Gunnar Bull Gundersen hadde sjømannslivet og hjemløsheten som sine temaer og oppnådde ofte å vekke heftig debatt. Hans bøker og programmer om sjøfolks kår evnet i særlig grad å provosere ikke bare rederstanden, men også talsmenn for sjøfolkene selv. Den prisbelønte romanen Martin (1959) førte således til at førstereisguttenes lavalder ble hevet fra 15 til 16 år. En viktig innsats gjorde han også som entusiastisk jazz-formidler gjennom en lang rekke radioprogrammer i 1960- og 1970-årene.

Bakgrunn

Bull Gundersen var en hjemløs, rotløs og rastløs omstreifer i tilværelsen, i hvert fall fremstilte han seg slik. At han i voksen alder skaffet seg ikke mindre enn to hjem, rokker ikke ved dette inntrykket. Med kone og barn forvart i en leilighet på Nadderud i Bærum og seg selv hensatt i forfatterboligen i Ramnes i Vestfold, kan selv bofastheten ha blitt en splittet følelse.

Hans foreldre ble tidlig skilt, og i morens bohemtilværelse var det liten plass til omsorg for barn. Gunnar vokste opp hos skiftende fosterforeldre og på ulike kostskoler. Han kalte det «en meget omflakkende barndom» og mente han hadde vært innom ti skoler og blitt utvist fra tre av dem. Kort etter andre verdenskrig drog han til sjøs og «flakket videre i noen år». Han tok styrmannseksamen og senere skipsførereksamen ved Oslo Offentlige Sjømannsskole i 1953 og seilte noen år som offiser i utenriksfart.

Det ser likevel ut til at Gundersen allerede tidlig tok sikte på en annen karriere, da han som nyutdannet styrmann ble ansatt som inspisient ved Radioteatret i NRK. En tid var han også skipper på fergen mellom Nesodden og Oslo. Sin lengste «fartstid» hadde han som velferdssekretær i Statens Velferdskontor for Handelsflåten, der han i en 8-årsperiode var stasjonert i Antwerpen, Rotterdam, Liverpool og Oslo. Under tiden i Liverpool debuterte han som forfatter med Om natten – en bakgårdsfantasi.

Forfatterskap

Prosa og diktsamlinger utgjør hovedtyngden av forfatterskapet, men han utga også dramatikk og debattbøker.

Skjønnlitteratur

Alt i debutboken, Om natten (1956), viste Gundersen seg som en original og fantasifull fabulator med en egen drastisk humor. Debutanten ble lagt merke til for sin sikre språkfølelse og fabulerende fantasi. Dette skulle også bli hans varemerke. Bull Gundersens romaner og fortellinger bryter med realismen og innfører en fabulerende prosa som i norsk sammenheng virket fornyende. Her kan grensen mellom drømmeliv og virkelighetsoppfatning være flytende, som når fortelleren i debutboken forvandles til en rotte og betrakter menneskenes samfunn i rotteperspektiv.

Den gjennomgående tendensen i forfatterskapet er anti-borgerlig, anti-puritansk og pasifistisk, erketypisk uttrykt i Han som ville male havet: «Det må vel være mer anstendig å sikte på sin neste med en ereksjon enn med et gevær.» Mot konformitetspresset og «alminneligheten» stiller forfatteren en anarkistisk individuell frihet, som det ofte kan vise seg vanskelig å oppnå, særlig for den som samtidig lengter etter fellesskap med de andre.

Mellom 1959 og 1961 utgav Bull Gundersen tre bøker, og i tillegg til overveiende positive kritikker mottok han fire priser og utmerkelser på løpende bånd. Fra 1965 fikk han Statens arbeidsstipend jevnlig og kunne med en viss trygghet gi seg frilanstilværelsen i vold.

Martin (1959, Kritikerprisen) forteller om en sjøgutts opplevelser. Den gir realistiske bilder av sjømannens kår og problemer, men også her slipper fabulatoren til. Sjømannslivet har også gitt stoff til den gode novellesamlingen Vi som frakter oljen (1960), mens Fabelnetter (1961) er en rekke løst forbundne refleksjoner, erindringer og drømmer. Humoristen utfolder seg i Judith. Blader fra en kystskippers dagbok (1963). Gundersens slektskap med Aksel Sandemose viser seg blant annet i kriminalromanen Kjære Emanuel. Et brev fra en morder (1965), i en samling epistler, skisser, refleksjoner og humoresker, En dagdrivers opptegnelser (1966) og i den naturpoetiske romanen Han som ville male havet (1968).

Av Gundersens senere bøker må nevnes romanene Min reise til Egypt (1970), De hjemløse (1977), Blant grekere (1978, sammen med Harald Sverdrup), diktsamlingen Skål blues (1972) og tekstsamlingene Kjærlighetsnovellen og tre til (1972), Fortellinger fra et rastløst liv (1974) samt En dagdrivers nye opptegnelser (1975). Diiktsamlingen Omfavnelse kom i 1985.

Dramatikk

Han skrev flere dramatiske arbeider for scenen, radio og fjernsyn, blant annet Kapteinen og salongpiken (1962, en dramatisert novelle), Noe å glede seg til (1965), De fem (1969) og Undskyld hvis jeg forstyrrer (1975). Det siste skuespillet Matros Tore Solem og hans skip, et utpreget tendensteater, ble til i samarbeid med Jon Michelet og oppført på Det Norske Teatret under tittelen Bonanza superskip (1979).

Debattbøker

Den tredje formen for litterær virksomhet var de dokumentariske debattbøkene. Dette var gjerne reportasjeserier offentliggjort i andre medier som munnet ut i bokutgivelser om så forskjellige emner som eldreomsorgen i velferdsstaten, innvandrernes kår og norske uteseileres livsbetingelser.

Bull Gundersens bøker er velskrevne, gjerne med en dominant blues-tone i fortellerstemmen, og inneholder mange glimrende novellistiske eller kåserende passasjer. De beste av disse er samlet i Fortellinger fra et rastløst liv (1974), som på et vis utgjør essensen av hans forfatterskap.

Teater, radio og TV

Bull Gundersen var aktiv på mange felter. Han var teaterinstruktør, skuespill- og hørespillforfatter, medarbeider i radio og fjernsyn, oppleser av egne tekster sammen med jazz-musikere eller i samspill med sin venn og kollega Harald Sverdrup. Et ofte fremført sceneshow med visesangeren Ole Paus nedfelte seg i den lovpriste LP-platen Ole Bull Show (1973). I tillegg var han en flittig bidragsyter i pressen.

I en alder da han ennå skulle hatt mange kreative år foran seg, ble han rammet av Parkinsons sykdom. De siste årene av sitt liv tilbrakte han på pleiehjem, sterkt invalidisert.

Karakteristikk

En gang tidlig i 1970-årene spilte Bull Gundersen en statistrolle i en fjernsynsproduksjon som øldrikkende lassis ved Akerselva. Rollen lå ham nær; han behøvde ikke kostyme, men kunne benytte sitt eget daglige antrekk. Selv mente han at det bare var et visst talent som hadde reddet ham fra virkelig å havne i denne livssituasjonen. Uteligger eller uteseiler, de utstøtte og de utmeldte: Martin er kanskje boken om hvordan det kunne gått, hvis ikke litteraturen hadde tatt ham.

Utmerkelser og heder

Gunnar Bull Gundersen var æresmedlem av Molde Jazz-festival og innehaver av «Molderosen». Hans kiste ble ført til graven på Ramnes kirkegård en novemberdag i 1993 til levende musikk fra en jazzkvartett.

Utgivelser

Et utvalg

  • Om natten – en bakgårdsfantasi, roman, 1956
  • Martin, roman, 1959
  • Judith; blader fra en kystskippers dagbok, roman, 1963
  • En dagdrivers opptegnelser, kåserier/fortellinger, 1966
  • Han som ville male havet, roman, 1968
  • Ole Bull Show, LP (sammen med Ole Paus), 1973
  • Fortellinger fra et rastløst liv, 1974
  • De hjemløse, roman, 1977
  • Matros Tore Solem og hans skip, skuespill (sammen med Jon Michelet), 1979

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • G. B. Gundersen: «Kort biografisk skisse», i brosjyre utg. av Norsk Forfattersentrum, 1973
  • W. Dahl: Norges litteraturhistorie, bind. 6, 1975
  • Ø. Rottem: Norges litteraturhistorie. Etterkrigslitteraturen,bind. 1, 1996
  • O. Alfarnes: «Gunnar Bull Gundersen – myteskaper og modernist», i Vinduet,1965
  • J. Bjøndal: Flukten fra tilværelsen : et essay om Gunnar Bull Gundersens modernistiske prosjekt, 1996

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg