Hurritter, hurrier, oldtidsfolk i Midtøsten. Hurrittene kom opprinnelig fra fjellområdet i det nord-vestlige Iran og det nordlige Mesopotamia, men spredte seg etter hvert vestover mot Middelhavet. I kildene omtales hurrittene i perioden ca. 2300–1200 fvt., men vi vet lite om deres tidlige historie.

Hurrittene var et glemt folk før navnet «Hurri» dukket opp på leirtavler som hadde vært en del av kong Assurbanipals bibliotek. Vårt kjennskap til dette folket stammer stort sett fra andre kulturer, blant annet fra hettittene. Den hurrittiske innflytelsen var sterk i hettitterriket, og i den hettittiske klippehelligdommen Yazilikaya utenfor Hattusa er de avbildete gudene hurrittiske. 

Dette folket kan også være identiske med de horittene som omtales i 1. Mosebok 14,6.

Fra ca. år 2200 fvt. er det spor etter hurritiske bosettinger i kjerneområdet. En av de viktigste var Urkish, som lå ved elven Khabur (Habur), en sideelv til Eufrat. Etter hvert spredte de seg til det nåværende nordlige Syria, nordlige Irak og østlige Tyrkia. I begynnelsen av 1900-tallet fvt. var det flere små riker med hurrittiske konger i det nordlige Mesopotamia. Flere kongenavn, som Atal-Sin og Tish-Atal er kjent fra innskrifter.

De mange hurrittiske smårikene ble etter hvert samlet under ledelse av indoeuropeiske fyrsteslekter. Rundt 1480 fvt. oppsto det mektige Mitanniriket som besto i flere hundre år og spilte en viktig rolle på den internasjonale arena. Kongene var av indoeuropeisk avstamning, men en stor del av befolkningen var hurritter. Det mest utbredte språket later også til å ha vært hurrittisk, et ikke-indoeuropeisk og ikke-semittisk språk av ukjent opphav.

Det var lenge et krigersk forhold mellom Mitanni og Egypt. Amarna-brevene forteller at striden til slutt ble skrinlagt gjennom at den egyptiske farao Amenhotep 3. giftet seg med Mittani-kongen Tusrattas datter. Også dennes sønn og sønnesønn tok mitanniske prinsesser inn i sine harem. Førti års fred fulgte. Også oldtidsbyen Hasor, i det nordlige Israel, var etter alt å dømme i en periode en hurrittisk by.

I 1335 fvt. ble Mitanni erobret av hetittene, men fikk beholde en viss grad av selvstyre. Ikke lenge etter ble området underlagt Assyria. Et siste opprør fant sted fant sted rundt 1250 fvt., og endte med Mitannis fullstendige nederlag. Etter hvert forsvant også hurrittene som eget folk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.