Gabriel Kirsebom Kielland

Faktaboks

Gabriel Kirsebom Kielland
født:
26. januar 1796, Stavanger, Rogaland
død:
20. april 1854, Lyngdal, Vest-Agder

Gabriel Kirsebom Kielland var en norsk prest og misjonspioner fra Stavanger. Han var med på å starte Norges første misjonsforening i 1826. Den fikk navnet Forening i Stavanger til Guds Riges til Guds Riges Udbredelse blant Hedningerne og ble senere kalt Stavanger Misjonsforening. Han var en av de ledende bak opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842 og Den Norske Israelsmisjon i 1844, som også ble stiftet i Stavanger.

Utdannelse og kontakt med Brødremenigheten

Foreldrene fikk ordnet med friplass for ham ved Herlufholms latinskole på Sjælland i Danmark. Han studerte der i seks år, den siste tiden som knyttet til Københavns universitet. I 1816 reiste han tilbake til Norge og fortsatte studiene der. I løpet av studiene i Christiania var Kielland huslærer på Bogstad gård for grev Wedels sønner. Arbeidet ga ham viktige kontakter med den norske overklassen i hovedstaden.

Kielland startet studier ved Universitet i Christiania i 1816 og ble utdannet som teolog i 1823. Etter å ha tatt den teologiske utdanningen ble han prest på Finnøy i Ryfylke og senere i Lyngdal i Vest-Agder. Han fikk tidlig kontakt med Brødremenigheten og ble i april 1823 medlem av menigheten. Året etter resulterte det i opprettelsen av misjonsforeningen i 1826. Misjonsarbeid sto sentralt for brødremenigheten som utfra sine menigheter i Danmark og Tyskland hadde drevet med misjon.

Sogneprest på Finnøy

I 1824 giftet han seg med Gustava Blom og ble sogneprest på Finnøy og Talgøy. Ved siden av arbeidet som prest ga han undervisning til unge gutter som ønsket å ta artium. En av guttene var Andreas Grimelund som senere ble biskop. Han holdt vekkelsesmøter på prestegården, men fikk reaksjoner fra biskop Johann Storm Munch i Kristiansand som ikke ønsket religiøse forsamlinger utenfor kirkerommet. Kielland sluttet da med møtene, men gjenopptok dem da Matthias Sigwart ble biskop.

Kielland var også aktivt med på å legge til rette for utvikling i lokalsamfunnet blant annet ved å starte et sogneselskap og han sørget for å få tak frø. Han var på den måten med på å utvikle landbruket og gartnerivirksomhet.

I 1827 reiste han til Danmark. Der besøkte han slekt og venner, og Herrnhuter-landsbyen Christinasfeld. Dette var et viktig senter for brødremenigheten. For vekkelsene i Norge var dette et sentralt miljø.

Sogneprest i Lyngdal

I 1837 ble han kalt til å bli sogneprest i Lyngdal. Han fortsatte i denne stillingen til han døde i 1854. Samme år som han tiltrådde embetet fikk han startet Lyngdal Afholdsforening og etter hvert også dannet misjonsforeninger ved hver av kirkene i sognet.

Innbydelse til misjonsvenner

I oktober 1841 skrev Gabriel Kirsebom Kielland en oppfordring om å samle lokale misjonsforeninger og han laget innbydelse til en samling i Stavanger 21. mai 1842. Det resulterte i at Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger den 9. august 1842. Kielland ble valgt inn i hovedstyret. Han var også med da Den Norske Israelsmisjon ble stiftet i Stavanger i 1844.

Sykdom og død

Kiellands helse ble svekket og i 1850 reiste han på en rekonvalesensreise til Tyskland. Oppholdet gjorde ham godt, men han ble syk igjen og døde i 1855.

Ettermæle

Klokkergården Lyngdal med misjonsmuseet
Klokkergården Misjonsmuseet Lyngdal
Av /Avdelingsleder Kultur Rune Hauan Lyngdal kommune.

Kielland var en mann med mange talenter og stort engasjement. Lyngdal kirke som ble bygget i 1848 ble tegnet av Gabriel Kirsebom Kielland, han satte spor etter seg med sitt engasjement innen landbruk og viktigst som en drivende kraft bak de første misjonsforeningene. I Lyngdal er det et misjonsmuseum som har informasjon om hans virke i misjonsbevegelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eikland, S. (1981). Lyngdal fra istid til nåtid. Lyngdal: Forfatteren.
  • Gledtisch, Jens (1923). En gammel prests efterladte papirer. Breve fra Gabriel Kirsebom Kielland, Kirke og Kultur, 1923, årgang 30, side 189 – 190.
  • Johansen, Karl Egil (2004). Fordomar og fiendskap – samkjensle og solidaritet. Historisk tidsskrift, 2004 (03), side 345 – 384.
  • Jørgensen, T. (1992). I tro og tjeneste. Det Norske Misjonsselskap 1842 – 1992. Stavanger: Misjonshøgskolen.
  • Kielland Gustava (1882 og faksimile 1966). Erindringer fra mitt liv
  • Kielland, Hjalmar C. (1921). En gammel prests efterladte papirer. Oslo: Aschehoug
  • Skadeberg,Gunnar (2013). Gabriel og Gustava Kielland – prestepar i Finnøy 1824 – 1837. Finnøy som sentrum for norsk pioner misjon. Ætt og Heim lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2013, side 23 – 114.
  • Skarsaune, Oskar (1994). Israels Venner, Norsk arbeid for Israelsmisjonen 1844-1930. Oslo: Luther forlag.
  • Solheim, Magne (1986). Nybrott – 27 år i Israel – eit attersyn. Oslo: Den norske israelmisjon/Luther forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg