Faktaboks

Gabriel Kirsebom Kielland
Født
26. juni 1796, Stavanger, Rogaland
Død
20. april 1854, Lyngdal, Vest-Agder
Virke
Prest og misjonspioner
Familie

Foreldre: Kjøpmann, skipsreder og postmester Jan Gabrielsen Kielland (1769–1813) og Anna Dorothea Kruse (1771–1847).

Gift 21.5.1824 med Susanna Sophie Catharina Gustava Blom (1800–89; se Gustava Kielland).

Farfar til Nils Vogt Kielland (1862–1933; se NBL1, bd. 7) og Eugenia Kielland (1878–1969); svigerfar til Andreas Hauge (1815–92).

Gabriel Kirsebom Kielland var en norsk prest og misjonspioner fra Stavanger. Han var med på å starte Norges første misjonsforening i 1826. Den fikk navnet Forening i Stavanger til Guds Riges Udbredelse blant Hedningerne og ble senere kalt Stavanger Misjonsforening. Han var en av de ledende bak opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842 og Den Norske Israelsmisjon i 1844, som også ble stiftet i Stavanger.

Utdannelse og kontakt med Brødremenigheten

Foreldrene fikk ordnet med friplass for ham ved Herlufholms latinskole på Sjælland i Danmark. Han studerte der i seks år, den siste tiden som knyttet til Københavns universitet. I 1816 reiste han tilbake til Norge og fortsatte studiene der. I løpet av studiene i Christiania var Kielland huslærer på Bogstad gård for grev Wedels sønner. Arbeidet ga ham viktige kontakter med den norske overklassen i hovedstaden.

Kielland startet studier ved Universitet i Christiania i 1816 og ble utdannet som teolog i 1823. Etter å ha tatt den teologiske utdanningen ble han prest på Finnøy i Ryfylke og senere i Lyngdal i Vest-Agder. Han fikk tidlig kontakt med Brødremenigheten og ble i april 1823 medlem av menigheten. Året etter resulterte det i opprettelsen av misjonsforeningen i 1826. Misjonsarbeid sto sentralt for Brødremenigheten som ut fra sine menigheter i Danmark og Tyskland hadde drevet med misjon.

Sogneprest på Finnøy

I 1824 giftet han seg med Gustava Blom og ble sogneprest på Finnøy og Talgøy. Ved siden av arbeidet som prest ga han undervisning til unge gutter som ønsket å ta artium. En av guttene var Andreas Grimelund som senere ble biskop. Han holdt vekkelsesmøter på prestegården, men fikk reaksjoner fra biskop Johann Storm Munch i Kristiansand som ikke ønsket religiøse forsamlinger utenfor kirkerommet. Kielland sluttet da med møtene, men gjenopptok dem da Matthias Sigwart ble biskop.

Kielland var også aktivt med på å legge til rette for utvikling i lokalsamfunnet blant annet ved å starte et sogneselskap og han sørget for å få tak frø. Han var på den måten med på å utvikle landbruket og gartnerivirksomhet.

I 1827 reiste han til Danmark. Der besøkte han slekt og venner, og Herrnhuter-landsbyen Christinasfeld. Dette var et viktig senter for Brødremenigheten. For vekkelsene i Norge var dette et sentralt miljø.

Sogneprest i Lyngdal

I 1837 ble han kalt til å bli sogneprest i Lyngdal. Han fortsatte i denne stillingen til han døde i 1854. Samme år som han tiltrådde embetet fikk han startet Lyngdal Afholdsforening og etter hvert også dannet misjonsforeninger ved hver av kirkene i sognet.

Innbydelse til misjonsvenner

I oktober 1841 skrev Gabriel Kirsebom Kielland en oppfordring om å samle lokale misjonsforeninger og han laget innbydelse til en samling i Stavanger 21. mai 1842. Det resulterte i at Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger den 9. august 1842. Kielland ble valgt inn i hovedstyret. Han var også med da Den Norske Israelsmisjon ble stiftet i Stavanger i 1844.

Sykdom og død

Kiellands helse ble svekket og i 1850 reiste han på en rekonvalesensreise til Tyskland. Oppholdet gjorde ham godt, men han ble syk igjen og døde 20. april 1854 i Lyngdal.

Ettermæle

Klokkergården  Misjonsmuseet Lyngdal
Klokkergården Lyngdal med misjonsmuseet
Klokkergården Misjonsmuseet Lyngdal
Av /Avdelingsleder Kultur Rune Hauan Lyngdal kommune.

Kielland var en mann med mange talenter og stort engasjement. Lyngdal kirke som ble bygget i 1848 ble tegnet av Gabriel Kirsebom Kielland, han satte spor etter seg med sitt engasjement innen landbruk og viktigst som en drivende kraft bak de første misjonsforeningene. I Lyngdal er det et misjonsmuseum som har informasjon om hans virke i misjonsbevegelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eikland, S. (1981). Lyngdal fra istid til nåtid. Lyngdal: Forfatteren.
  • Gledtisch, Jens (1923). En gammel prests efterladte papirer. Breve fra Gabriel Kirsebom Kielland, Kirke og Kultur, 1923, årgang 30, side 189 – 190.
  • Johansen, Karl Egil (2004). Fordomar og fiendskap – samkjensle og solidaritet. Historisk tidsskrift, 2004 (03), side 345 – 384.
  • Jørgensen, T. (1992). I tro og tjeneste. Det Norske Misjonsselskap 1842 – 1992. Stavanger: Misjonshøgskolen.
  • Kielland Gustava (1882 og faksimile 1966). Erindringer fra mitt liv
  • Kielland, Hjalmar C. (1921). En gammel prests efterladte papirer. Oslo: Aschehoug
  • Skadeberg,Gunnar (2013). Gabriel og Gustava Kielland – prestepar i Finnøy 1824 – 1837. Finnøy som sentrum for norsk pioner misjon. Ætt og Heim lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2013, side 23 – 114.
  • Skarsaune, Oskar (1994). Israels Venner, Norsk arbeid for Israelsmisjonen 1844-1930. Oslo: Luther forlag.
  • Solheim, Magne (1986). Nybrott – 27 år i Israel – eit attersyn. Oslo: Den norske israelmisjon/Luther forlag.

Faktaboks

Gabriel Kirsebom Kielland
Historisk befolkningsregister-ID
pf01058346001452

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg