Birgit Wessel var en norsk tekstildesigner og brukskunstner. Hun arbeidet både som selvstendig designer med egen vevstue fra 1938 og drev butikken «Vakre hjem» i Oslo med sin mann, interiørarkitekten Bjarne Wessel. Hun leverte tekstiler til mange av etterkrigstidens viktige offentlige interiører. Samtidig var hun en pioner innenfor industridesign og samarbeidet med en rekke norske tekstilfabrikker. Hun laget brukstekstiler som gardiner, møbelstoff, duker og gulvtepper.
Birgit Hanna Maria Wessel var født i Sverige utenfor Stockholm, og hun studerte ved Konstfack i Stockholm. Hun praktiserte hos tekstilkunstneren Märta Maas-Fjetterström, noe som skal ha ført til at hun satset på veving. Hun giftet seg med den norske interiørarkitekten Bjarne Wessel og var fra 1937 bosatt i Norge. Kunsthåndverkeren Carin Wessel er hennes datter.
Møbelstoffene Forår og Efterår ble vevd en gang i 1950-årene.
Wessels vevstue lå i Hausmannsgate i 1938–1980. Der jobbet hun sammen med assistenter. Hun designet mønstre for industrien, og det ble vevd tekstiler som ble solgt i «Vakre hjem». Møbelstoffene ble vevd på halvautomatiske vevstoler, de såkalte Tallåsen-vevstolene fra Sverige. Hun engasjerte også hjemmevevere på Toten. Tekstilene ble enten solgt i «Vakre hjem» i Tordenskioldsgate, som for øvrig var landets første butikk for brukskunst, eller de gikk direkte til de mange spesialoppdragene hun hadde.
Birgit Wessel hadde mange oppdrag både for det offentlige og det private. Ved flere anledninger samarbeidet hun med arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Hun leverte blant annet tekstiler til Kongeskipet Norge (1947–1948), gardiner og møbeltrekk til Oslo Rådhus (1950), møbeltrekk til Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York (1951), gulvteppe til Skaugum (1951) og tekstiler til Norges NATO-ambassade i Paris (1954) i samarbeid med vever Elise Jakhelln og interiørarkitekt Eva Nordsveen.
Birgit Wessel var opptatt av form og funksjon. Gardinene skulle slippe lys inn i rommet samtidig som de skulle skjerme mot sola. Møbelstoffene skulle være slitesterke, og det samme gjaldt gulvteppene. Hun valgte materialer ut fra funksjon og brukte naturfiber som spelsau-ull, bomull, lin og til og med siv, og syntetiske fibre som på 1950- og 1960-tallet kom stadig mer inn på markedet. Mange av møbelstoffene hadde figurative blomstermønstre. Et annet karakteristisk trekk ved Wessels designuttrykk, var harmoniske farger. Selv om de ofte var sterke og uvanlige i sin tid, var formspråket lavmælt.
På 1950- og 1960-tallet var mange tekstilfabrikker i virksomhet i Norge. Birgit Wessel tegnet mønsteret «Singelstripen» for Solberg Spinderi i 1955. Gardinstoffet ble laget i mer enn 80 fargestillinger og var en stor suksess, særlig blant interiørarkitekter. Andre bedrifter Wessel samarbeidet med, var Landheim Veveri (gardiner av siv), Røros Tweed (gardiner av ull), Joh Petersen/ Fortex (duker og brikker) og Haldens Bomuldsspinderi og Væveri (gardiner). Gardinen «Bukett» vevd for Halden fikk Merket for God design i 1970.
Birgit Wessel designet mønstre med imiterte vevstrukturer på Fibotex-platen som var en type plastlaminater i respatex. Wessel laget også gipsengler som ble solgt i «Vakre hjem». I tillegg til å være utøvende designer og drive egen bedrift, underviste hun og var sensor ved Statens Kvinnelige Industriskole, var styremedlem i Foreningen Brukskunst og jurymedlem der samt for Oslo Håndverks- og Industriforening og Forbrukerrådet.
Wessel var en sentral person innenfor Scandinavian design som dominerte norsk interiørdesign i etterkrigstiden. Hun deltok på utstillingen «Design in Scandinavia» som ble vist i USA og Canada i 1954–1957. Hun var også med på Foreningen Brukskunsts utstillinger i 1947–1964, hadde separatutstilling i Oslo Håndverks- og Industriforenings lokale «Forum» i 1967, deltok på utstillingen «Jacob-prisen 20 år» i 1977 og retrospektiv utstilling «Dobelt-W» sammen med samarbeidspartner og interiørarkitekt Bendt Winge på Oslo Kunstindustrimuseum i 1981.
Birgit Wessel fikk Jacob-prisen i 1959.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.