Birago Ismael Diop

Birago Diop vokste opp i en forstad til Dakar. Faren døde noen dager før han ble født, og Birago vokste opp sammen med sin mor og to eldre brødre. Han fikk stipend for å gå på en fransk videregående skole i Senegals daværende hovedstad Saint Louis. Det var også et stipend som gav ham anledning til å studere ved Frankrikes nasjonale høyskole for veterinærmedisin i Toulouse. Her tok han eksamen i 1934. Studietiden i Frankrike fikk også stor betydning for utviklingen hans som forfatter.

Da Birago Diop var ferdig utdannet, reiste han først tilbake til Senegal, Senere hadde han lengre opphold i land som Fransk Sudan (nå Mali), Øvre Volta (nå Burkina Faso), Elfenbenskysten og Mauritania. Han arbeidet også en tid som diplomat og var Senegals første ambassadør i Tunisia fra 1960 til 1965.

Arbeidet som veterinær gav Birago Diop anledning til å reise rundt i Senegal og etter hvert også i andre vestafrikanske land. På disse turene traff han grioter, tradisjonelle folkesangere og historiefortellere som lærte ham lokale eventyr og sagn. Man kan sammenlikne arbeidsmåten hans med arbeidsmåten til Peter Christen Asbjørnsen. Han var forstmann av yrke og gjennom arbeidet og reisene sine ble han kjent med mange norske eventyrfortellere.

Birago Diop knyttet seg tidlig til négritude-bevegelsen som vokste frem på 1930-tallet og særlig hadde tilhengere blant studenter fra Afrika og Karibia som oppholdt seg i Frankrike. En viktig skikkelse i denne bevegelsen var Léopold Sédar Senghor som senere ble president i Senegal og som blant annet skrev forord til en av Birago Diops eventyrsamlinger. I Frankrike ble han også kjent med en annen av lederne for négritude-bevegelsen, Aimé Césaire. Samtidig lærte han å kjenne verkene til diktere som Victor Hugo, Charles Baudelaire og Edgar Allan Poe.

Birago Diop markerte seg i senegalesisk litteratur da han i 1947 utgav sin første samling av eventyr, Les Contes d'Amadou Koumba («Historier av Amadou Koumba»). Her har han lagt de folkelige fortellingene i munnen på en gammel historieforteller (griot) og skrevet dem inn i en rammefortelling. Kritikerne gikk lenge ut fra at denne historiefortelleren var en virkelig person. I dag mener imidlertid de fleste at Amadou Koumba aldri har eksistert, og at historiene Diop har tillagt ham, kommer fra en rekke forskjellige kilder og er blitt redigert sammen av Diop selv. Historiene hadde levd videre i muntlig form på wolof, et vestafrikansk språk som blant annet brukes i store deler av Senegal. Birago Diops skriftlige versjoner var på fransk.

Birago Diop utgav til sammen fire samlinger med folkelige fortellinger: Blant dem har ikke minst samling nummer to, Les nouveaux Contes d'Amadou Koumba (1958, «Nye historier av Amadou Koumba») blitt kjent; det var den som fikk innledning av L. S. Senghor. De aller fleste av Diops fortellinger handler om dyr, og det dreier seg om de samme dyrene som dem man møter hos andre senegalesiske forfattere fra samme tid; for eksempel Abdoulaye Sadji. Men Sadjis eventyr er beregnet på barn, og Birago Diops historier er skrevet for voksne lesere. Derfor er for eksempel haren Leuk hos Birago Diop ikke bare lur og listig, slik han er det hos Sadji, men også et bilde på fruktbarhet og stor evne til forplantning.

Diop utgav bare en diktsamling og et skuespill, men begge disse verkene oppnådde anerkjennelse både i og utenfor Senegal. Diktsamlingen Leurres et lueurs («Illusjoner og lysglimt») kom ut i 1960, men inneholdt flere dikt som tidligere hadde vært publisert i aviser eller tidsskrifter. Blant annet var det store diktet Souffles («Åndedrag» med i den berømte antologien over afrikansk og madagassisk lyrikk som L. S. Senghor utgav i 1948. Denne samlingen, som Jean-Paul Sartre skrev innledning til, bidrog i vesentlig grad til å gjøre afrikansk diktning på fransk bedre kjent i Europa.

L'os de Mor Lam (1966, «Mor Lams ben») er et skuespill med både komiske og tragiske elementer. Det har trekk til felles med den absurde dramatikken fra etterkrigstiden og med Bertolt Brechts dramatikk. Uttrykksformen er krass: Det er sult i landsbyen der hovedpersonen, Mor Lam, bor, og de fleste forsøker å dele det lille de har av mat med hverandre. Men Mor Lam vil ikke dele med noen. Når vennen hans, Moussa, kommer på besøk, får Mor Lam sin kone til å innbille vennen at han er død. Men den gjerrige Mor Lam blir tatt på alvor; han begraves levende mens enken og vennen gifter seg. Diops makabre komedie er satt opp i flere land, blant annet i Spania og i Israel.

Mot slutten av sitt liv konsentrerte Birago Diop seg om å skrive erindringer. I denne sjangeren gav han ut i alt fem bind. Det første bindet var La Plume rabroussée (»Den spisse pennen» som kom ut i 1978. Deretter fulgte À rebrousse-temps 1 og 2, 1982 og 1985 («Tilbake langs den samme tid, 1 og 2»), Du Temps de ... (1987, «På den tid da ...») og Et les yeux pour me dire, (1989, »Og øynene kunne si meg»).

Disse bindene utgjør et av de mest omfattende memoarverk skrevet av en forfatter fra det franskspråklige Afrika. De har likevel ikke fått den samme oppmerksomhet blant kritikerne som Birago Diops forfatterskap for øvrig. Dette kan blant annet skyldes at erindringer er en uvant sjanger i afrikansk litteratur. Det kan også henge sammen med at Diop lenge var blitt sett på som en forfatter som kjempet for en nytt Afrika og en ny afrikansk litteratur. Da han skrev erindringer, virket det på enkelte som han nå var blitt mer opptatt av å holde fast ved fortiden. Likevel synes det som interessen for Diops erindringsbøker er blitt stadig sterkere de siste årene.

Birago Diop blir betraktet som en av grunnleggerne av Senegals moderne litteratur. Betydningen hans kommer ikke minst til uttrykk ved at han i 1984 ble tildelt «Det svarte Afrikas store litterære pris», som er en av de viktigste litterære utmerkelsene på dette kontinentet. Han har også mottatt andre litterære priser. En videregående skole i Dakar er oppkalt etter Birago Diop.

En fortelling av Birago Diop er oversatt til norsk i (Elisabeth Aasen (redaktør), Fortellinger fra fjerne strøk, Dreyer 1978).

• Senegals litteratur
• Senegals historie
• Senegals geografi
• Senegals befolkning

• Saana Camara, La Poésie sénégalaise d'expression française, Harmattan 2011, ISBN 978-2291--1029916