Aimé Césaire, fransk forfatter og politiker fra Martinique; borgermester i Fort-de-France 1945–2001 og 1945–93 også representant for Martinique i nasjonalforsamlingen i Paris. Césaire var medlem av kommunistpartiet 1945–56 og i denne tiden sterkt kritisk til den europeiske politikken overfor den tredje verden. Etter bruddet med kommunistene ble han stadig mer orientert mot europeiske verdier, og han ble av enkelte kritisert for å være langt mer radikal som teoretiker enn som praktisk politiker.

I 1930-årene var Césaire med på å grunnlegge négritude-bevegelsen, som la vekt på egenarten ved og verdien av de svartes etniske og kulturelle arv. Mange av diktene hans er en hyllest til en befridd verden, der menneskenes opprinnelige inntrykksømhet har fått tilbake sin plass. Opp mot den vestlige verdens handlings- og fornuftsidealer stiller han en kultur preget av menneskers nære fortrolighet med natur og kosmiske krefter. Form og billedbruk er særlig inspirert av surrealismen. Av hans diktsamlinger kan nevnes Cahier d'un retour au pays natal (1945), Soleil cou coupé (1948), Corps perdu (1950) og Cadastre (1961). Dessuten skrev han skuespill, bl.a. Et les chiens se taisaient (1946) og Une saison au Congo (1966). Blant hans essayer kan nevnes samlingen Discours sur le colonialisme (1951, norsk overs. Om kolonialismen, 1970).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.