renselser

Renselser er rituelle handlinger som innen et religiøst system tar sikte på å omgjøre en gjenstand eller en person fra «uren» til «ren».

Årsaken til «urenhet» kan være utsondringer fra kroppen (blod, ekskrementer) eller døde legemer av dyr eller mennesker (medregnet tilvirkede substanser som for eksempel lær). Også handlinger som betraktes som moralsk forkastelige («synd») kan gjøre et menneske urent. I videre forstand kan alt som er knyttet til kritiske overgangsfaser, for eksempel menstruasjon eller sørgeperioder ved dødsfall, være urent. Mat blir i flere religioner, for eksempel ortodoks jødedom, inndelt i «ren» og «uren», og det kan finnes utførlige regler om hvilken mat man kan og ikke kan spise.

Renhet og urenhet kan være de ordnende prinsippene i et sosialt system eller hierarki. Det klareste eksemplet på dette er det hinduiske kastesystemet. Urenhet representerer «uorden» og fare, og renselser skal skape, eventuelt gjenskape, den ønskede orden og trygghet. Elementer som vann eller ild kan brukes til renselser. Også substanser fra hellige dyr, som ku-urin i hinduismen, kan brukes. Asketiske øvelser, meditasjon og faste kan også ansees for å ha en rensende virkning. Overføring av et samfunns kollektive «urenhet» på en syndebukk, som drepes eller utdrives, er kjent fra flere samfunn.