Renselser, rituelle handlinger som innen et religiøst system tar sikte på å omgjøre en gjenstand eller en person fra «uren» til «ren». Årsak til «urenhet» kan være utsondringer fra kroppen (blod, ekskrementer) eller døde legemer av dyr eller mennesker (medregnet tilvirkede substanser som f.eks. lær). Også handlinger som betraktes som moralsk forkastelige («synd») kan gjøre et menneske urent. I videre forstand kan alt som er knyttet til kritiske overgangsfaser (menstruasjon, sørgeperioder ved dødsfall) være urent. Mat blir i flere religioner (f.eks. ortodoks jødedom) inndelt i «ren» og «uren», og det kan finnes utførlige regler om hvilken mat man kan og ikke kan spise. Renhet og urenhet kan være de ordnende prinsipper i et sosialt system eller hierarki; det klareste eksempel på dette er det hinduiske kastesystemet. Urenhet representerer «uorden» og fare, og renselser skal skape, eventuelt gjenskape, den ønskede orden og trygghet. Elementer som vann eller ild kan anvendes til renselser; også substanser fra hellige dyr, som ku-urin i hinduismen, kan brukes. Asketiske øvelser, meditasjon og faste kan også ansees for å ha en rensende virkning. Overføring av et samfunns kollektive «urenhet» på en syndebukk, som drepes eller utdrives, er kjent fra flere samfunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.