Hans Aanrud

Anon. begrenset

Hans Aanrud, født i Gausdal, norsk forfatter. Fra 1890 virket han som litteratur- og teaterkritiker, først i Verdens Gang, deretter i Norske Intelligenz-Seddeler. Allerede 1888 hadde han fått sine første fortellinger trykt i Nyt Tidsskrift; det begynte med den lille humoresken Hvordan Vorherre fik Høet til Amund Bergemellom. 1891 kom hans første bok Fortællinger, fulgt av Fra Svipop til Venaasen (1892), En Vinternat og andre Fortællinger (1896), Seminaristen og andre Fortællinger (1901), Farvel Fantdal – (1912), og Jokarene i Skarvangen. Fra fjeldbygden i ældre dage (1923). Aanrud skrev også meget gode barnebøker: Storkarer (1896), Smaafæ (1906), En odelsbonde og andre fortællinger for barn (1917) og særlig de stemningsfulle Sidsel Sidsærk (1903) og Sølve Solfeng (1910).

Aanruds fortellinger er preget av humor og fortellerglede, og han regnes som en av grunnleggerne av hjemstavnsdiktningen i Norge. Til det fineste hos ham hører hans naturskildringer. Også som dramatiker markerte han seg, med de komiske folkelivsskildringene Storken (1895) og Høit til Hest (1901), og med komedien Hanen (1906), som har en lun og vittig brodd mot teologene. Teatersjef i Bergen 1899–1900, litterær konsulent ved Nationaltheatret 1911–23, kunstnerlønn fra 1923. Utgaver: Samlede fortællinger (2 bd., 1905), Samlede verker (6 bd., 1914–15), Fortællinger for barn (2 bd., 1917), et utvalg Fortellinger (1963).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.