Alex Capus

Capus debuterte som forfatter i 1994 med Diese verfluchte Schwerkraft (Den fordømte tyngdekraften). I 1997 kom hans første roman: Munzinger Pascha (Pascha Munzinger) om den sveitsiske afrikaforskeren Werner Munzinger. Romanen Fast ein bißchen Frühling (2002, Som om det skulle være vår) forteller historien om to menn som blir bankrøvere for å kunne flykte fra det nasjonalsosialistiske regimet. De flykter fra politiet, men da de i Basel innleder et forhold til to kvinner, kommer de seg aldri videre og de blir dermed arrestert.

Også romanen Tror du det var kjærlighet?, utgitt i 2003 (originaltittel Glaubst du, dass es Liebe war?, norsk oversettelse fra 2007) handler om penger, kjærlighet og ønsket om å komme vekk. Lengselen etter fjerne himmelstrøk, som spiller en sentral rolle i så å si alle Capus' tekster, er hovedtema i Reisen im Licht der Sterne (2005, Reise i lys av stjernene) hvor forfatteren følger i Robert Louis Stevensons fotspor på skattejakt til Stillehavet.

I Et spørsmål om tid, utgitt i 2007 (originaltittel Eine Frage der Zeit, norsk oversettelse fra 2009) tar Capus for seg den eventyrlige og autentiske historien til tre tyske verftsarbeidere som i 1913 ble kommandert til å demontere dampskipet Goetzen, transportere det til Tanganyikasjøen i Afrika og sette det sammen igjen der. Romanen ble en stor internasjonal suksess; det samme ble også kjærlighetshistorien Léon og Louise, utgitt 2011 (originaltittel Léon und Louise, norsk oversettelse fra 2011).

Romanen Der Fälscher, die Spionin und der Bombenbauer (2013, Falskneren, spionen og bombemannen) tar utgangspunkt i skjebnen til tre sveitsere: fysikeren Felix Bloch, som emigrerte til USA og kom til å spille en sentral rolle i utviklingen av en amerikansk atombombe; Laura d'Oriano, som ble henrettet som alliert spion i Italia i 1943; og tegneren Emile Gilliéron, som arbeidet blant annet i Knossos som arkeologisk kunstrestauratør med stor kunstnerisk frihet. Capus reflekterer i romanen rundt et hypotetisk møte mellom de tre på jernbanestasjonen i Zürich i 1924. Med utgangspunkt i historisk research spinner forfatteren fantasifullt videre på deres skjebner, fabulerer rundt de hvite flekkene i deres livshistorier og tegner samtidig et tidsbilde.

I 2012 kom reiseberetningen Skidoo. Meine Reise durch die Geisterstädte des Wilden Westens (Skidoo. Min reise gjennom spøkelsesbyene i den ville vesten), som forfatteren selv karakteriserte som en nødvendig litterær botsøvelse etter først å ha forfattet en kjærlighetsroman.

Også i romanen Das Leben ist gut (2016) spiller lengselen etter fjerne himmelstrøk en sentral rolle. Da Tina plutselig en dag bestemmer seg for å tilbringe et år i Paris, føler Max at tilværelsen hans begynner å rakne. Mens de ufrivillig må tilbringe en natt i en innesnødd bil oppe på en sveitsisk fjellovergang, forteller Max Tina kjærlighetshistorien mellom den fattige gutten Jakob og den velstående bondedatteren Marie, som utspilte seg i samme område på slutten av 1700-tallet. Også i Königskinder (2018) møter vi ekteparet Max og Tina. I begge romanene, som er en hyllest til kjærligheten og hverdagslivet, rammes den episodisk fortalte handlingen inn av en rammefortelling hvor Max og Tina står i sentrum.

Handlingen i romanen Susanna (2022) utspiller seg i USA i siste halvdel av 1800-tallet. Susanna, en maler fra Basel, har utvandret til USA sammen med moren. Hun reiser tvers over det amerikanske kontinentet til Dakota for å male Sitting Bull. Romanen er basert på biografien til Susanna Carolina Faesch (1844–1921), bedre kjent under navnet Caroline Weldon, borgerrettsforkjemper, aktivist for National Indian Defense Association og portrettmaler. Hun malte i 1890 et portrett av Sitting Bull.