Gottfried Keller (1860)

Gottfried Keller av Adolf Grimminger. Falt i det fri (Public domain)

Gottfried Keller, sveitsisk tyskspråklig forfatter. Keller er en av de mest betydningsfulle  forfatterne i den realistiske epoken, og han er en av den tyskspråklige litteraturens største novellister.

Keller begynte å utdanne seg som maler i München i 1840–1842, men det viste seg at hans styrke var forfatterkunsten.  Hans første diktsamling, Gedichte (1846), ble tatt svært godt imot, og han ble tildelt et stipendium som han benyttet til studier i Tyskland. I Heidelberg hørte han blant annet filosofen Ludwig Feuerbachs forelesninger. Feuerbach overbeviste Keller om at man kan hengi seg til den dennesidige virkelighet uten at ens verdensbilde derved forflates. I møtet med Feuerbach utviklet Keller sin realistiske stil.

I 1854–1855 utkom den autobiografiske dannelsesromanen Der grüne Heinrich (omarbeidet i 1879–1880).  Ved siden av Goethes Wilhelm Meister og Adalbert Stifters Nachsommer betraktes romanen som den betydeligste tyske dannelsesroman («Bildungsroman») på 1800-tallet. Keller skildrer i romanen et kunstnerisk begavet menneske som mislykkes i sitt forsøk på å realisere seg som maler. 

Selv om Keller følte seg sterkt knyttet til Tyskland og tysk kulturtradisjon, glemte han aldri at han var sveitser. Han regnes som den tysk-sveitsiske dikter fremfor noen, og er blitt kalt sitt lands «åndelige beskytter».

Særlig i novellene er Sveits' innflytelse på forfatterskapet tydelig. Samlingene Die Leute von Seldwyla (del 1 kom ut i 1856, del 2 i 1873–1874) og Züricher Novellen (1877) skildrer det sveitsiske landsbylivet, sosiale motsetninger, familiehat og de eldres uforsonlighet. Klassisk oppbygde noveller er blant annet Romeo und Julia auf dem Dorfe (i Die Leute von Seldwyla, del 1) og Kleider machen Leute (i Die Leute von Seldwyla, del 2). Forfatteren refser innbyggernes trangsyn og egoisme, men denne refselsen mildnes gjennom humor, et kjennetegn på Kellers prosa. Keller så sin viktigste oppgave i å oppdra  mennesker til å bli rettskafne, fordi disse menneskene skal befrukte det politiske liv med sine grunnsetninger. Det finnes nemlig ikke noe skille mellom privat og offentlig moral, mente han. Ethvert menneske skal delta i det offentlige liv, enten dette er innenfor landsbyen eller det større samfunnet.

Borgerskapets videre utvikling gjorde Keller pessimistisk. Stilt overfor en rekke tegn på dets moralske forfall i Sveits i 1880-årene, skrev han sin siste roman, Martin Salander (1886). Her pekte Keller på noen av de farer som kan true demokratiet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.