Gottfried Keller

Faktaboks

Gottfried Keller
født:
18. juli 1819, Zürich
død:
15. juli 1890, Zürich
Gottfried Keller (1860)

Gottfried Keller var en sveitsisk tyskspråklig forfatter. Keller er en av de mest betydningsfulle forfatterne i den realistiske epoken, og han er en av den tyskspråklige litteraturens største novellister.

Fra maler til dikter

Keller begynte å utdanne seg som maler i München i 1840–1842, men det viste seg at hans styrke var forfatterkunsten. Hans første diktsamling, Gedichte (1846), ble tatt svært godt imot, og han ble tildelt et stipendium som han benyttet til studier i Tyskland. I Heidelberg besøkte han blant annet filosofen Ludwig Feuerbachs forelesninger. Feuerbach overbeviste Keller om at man kan hengi seg til den dennesidige virkelighet uten at ens verdensbilde derved forflates. I møtet med Feuerbach utviklet Keller sin realistiske stil.

Forfatterskapet

Dannelsesromanen Der grüne Heinrich

I 1854–1855 utkom den selvbiografiske dannelsesromanen Der grüne Heinrich (omarbeidet i 1879–1880). Ved siden av Johann Wolfgang von Goethes Wilhelm Meister og Adalbert Stifters Nachsommer betraktes romanen som den betydeligste tyske dannelsesroman («Bildungsroman») på 1800-tallet. Keller skildrer i romanen et kunstnerisk begavet menneske som mislykkes i sitt forsøk på å realisere seg som maler.

Landsbyliv i Sveits: Die Leute von Seldwyla

Selv om Keller følte seg sterkt knyttet til Tyskland og tysk kulturtradisjon, glemte han aldri at han var sveitser. Han regnes som den tysk-sveitsiske dikter framfor noen, og er blitt kalt sitt lands «åndelige beskytter».

Særlig i novellene er Sveits' innflytelse på forfatterskapet tydelig. Samlingene Die Leute von Seldwyla (del 1 kom ut i 1856, del 2 i 1873–1874) og Züricher Novellen (1877) skildrer det sveitsiske landsbylivet, sosiale motsetninger, familiehat og de eldres uforsonlighet. Klassisk oppbygde noveller er blant annet Romeo und Julia auf dem Dorfe (i Die Leute von Seldwyla, del 1) og Kleider machen Leute (i Die Leute von Seldwyla, del 2). Forfatteren refser innbyggernes trangsyn og egoisme, men denne refselsen mildnes gjennom humor, et kjennetegn på Kellers prosa. Keller så sin viktigste oppgave i å oppdra mennesker til å bli rettskafne, fordi disse menneskene skal befrukte det politiske liv med sine grunnsetninger. Det finnes nemlig ikke noe skille mellom privat og offentlig moral, mente han. Ethvert menneske skal delta i det offentlige liv, enten dette er innenfor landsbyen eller det større samfunnet.

Martin Salander

Borgerskapets videre utvikling gjorde Keller pessimistisk. Stilt overfor en rekke tegn på dets moralske forfall i Sveits i 1880-årene, skrev han sin siste roman, Martin Salander (1886). Her pekte Keller på noen av de farer som kan true demokratiet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg