Økonomi og næringsliv i Libanon

Libanon har siden oldtiden vært et handelssentrum i Midtøsten, og utviklet seg til et intellektuelt og finansielt senter i den arabiske verden fra 1960-årene. Helt fra selvstendigheten 1943 har landet ført en svært åpen økonomisk politikk. Libanons, og først og fremst Beiruts, stilling som finans- og handelssenter ble styrket tidlig i 1970-årene, med økte oljeinntekter i Golfen, men fikk en alvorlig knekk med borgerkrigen 1975–76. Etter denne, samt den israelske bombingen av Beirut 1982, flyttet en rekke banker og andre utenlandske foretak som var etablert i landet, for å etablere seg særlig på Kypros eller i Kuwait. Som følge av krigens ødeleggelser og den israelske okkupasjon av det sørlige Libanon, ble særlig moderne sektor svekket og en stor del av industrien tatt ut av produksjon. Den sterke svekkelsen av statsmakten fra borgerkrigen, medførte også økt korrupsjon og mindre mulighet til å kreve inn skatter og avgifter. Gjennom 1980-årene ble mye av handelen kontrollert av ulike partier og deres militære avdelinger; de tradisjonelle, sterke familiene og klanene kontrollerte igjen partiene og militsene. Denne virksomheten, bl.a. gjennom kontroll av legale og illegale havner, bidrog til å finansiere de ulike gruppers krigføring. Det samme gjorde en omfattende produksjon og eksport av narkotika. Midt i 1980-årene ble den nasjonale valuta, det libanesiske pund, svekket.

Libanon har en tradisjon for emigrasjon til flere deler av verden, og overføring av valuta fra disse til deres familier er en viktig inntektskilde. Som følge av krigen i 1980- og 1990-årene forlot langt flere enn normalt Libanon; særlig høyt utdannede, med de negative følger det har for et samfunn. Det er anslått at ca. 900 000 forlot Libanon grunnet krigen. Den har også vært ødeleggende for den en gang så blomstrende turistnæringen, som i noen grad har tatt seg opp etter borgerkrigens slutt, særlig i form av besøkende libanesere i utlendighet. Krigen har også ført til store materielle ødeleggelser. Overslag over skadene fra den israelske bombingen sommeren 1982 alene ble beregnet til 1,9 mrd. USD. Totalt er det anslått at krigen har ført til materielle ødeleggelser til en verdi av minst 25 mrd. USD. Det er også beregnet at krigen har kostet over 150 000 menneskeliv og at 68 000 libanesere flyktet fra sine hjem. Krigen bidrog videre til betydelig sosial nød, ikke minst blant flyktninger fra Sør-Libanon som slo seg ned i Beirut. Også uavhengig av krigen er Libanon et sterkt klassedelt samfunn, med store forskjeller mellom by og land, og mellom fattig og rik. De sosiale og økonomiske problemene er forsterket av høy arbeidsledighet, som til dels har sammenheng med at flere hundre tusen gjestearbeidere fra Syria har tatt arbeid i Libanon.

Flere program for gjenoppbygging etter krigen er utarbeidet, men ikke satt ut i livet pga. nye perioder med krig. Først i begynnelsen av 1990-årene begynte et storstilt program for gjenoppbygging, særlig av hovedstaden Beirut, men også den generelle infrastruktur i landet. Forretningsmann og statsminister Rafiq al-Hariri var sentral i dette arbeidet, og sikret investeringer og støtte bl.a. fra Saudi-Arabia og fra flere andre land. Libanon tok opp store utenlandslån for å bekoste rekonstruksjonen, og har opparbeidet seg en betydelig gjeldsbyrde. Også gjenoppbyggingen på 1990-tallet ble i noen grad satt tilbake av nye israelske angrep, særlig Operation Grapes of Wrath, 1996. Fra midten av 1990-årene er flere økonomiske reformer og tiltak iverksatt, derunder ytterligere liberalisering – med privatisering av statsforetak – og styrket innkreving av skatter og avgifter, inkl. innføring av merverdiavgift. 2002 sluttet Libanon seg til samarbeidsavtalen mellom EU og landene ved Middelhavet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.