Den politiske situasjonen i Libanon har medført usikre befolkningsdata, men folketallet ble i 2010 beregnet til 4 125 250. Gjennomsnittlig årlig befolkningstilvekst var i perioden 1993–2003 2,1 %. For 2004 var fødsels- og dødsraten beregnet til henholdsvis 18,9 og 6,2 promille. Den naturlige tilveksten (fødte ÷ døde) er således 1,3 %. Middellevealder er beregnet til 75 år for kvinner og 70 år for menn.

Nesten hele befolkningen er arabere. Etnisk inndeling er imidlertid problematisk, da mange libanesere ikke anser seg selv som arabere, men av fønikisk opphav. Det finnes minoriteter av armenere (4 %) syrere, kurdere og andre. Forholdet mellom kristne og muslimer har lenge vært tilspisset, og gruppene er innbyrdes splittet. Dagens politiske situasjon er imidlertid preget av motsatte, politiske interesser mellom sunni- og sjiamuslimer, i større grad enn mellom kristne og muslimer.

Den høye folketettheten (366,1 per km2) dekker over store regionale ulikheter. Kystsonen er svært tett befolket, mens fjellene og Bekaa-dalen har mer spredt bosetning. Som følge av krigshandlingene i 1970- og 1980-årene har det foregått en stor tilflytting av mennesker fra landsbygda, især i Sør-Libanon, inn til Beirut og de andre større byene. I 2001 bodde 90 % av befolkningen i byer og tettsteder, mot 28 % i 1950. Største byer er hovedstaden Beirut, Tripoli (Tarabulus) og Sayda (Sidon).

Et stort antall palestinske flyktninger, hovedsakelig sunnimuslimer, har bidratt til å gjøre situasjonen komplisert. Siden opprettelsen av staten Israel i 1948 har Libanon tatt imot flere hundretusen flyktninger. I dag utgjør disse ca. 10 % av landets befolkning. De fleste palestinske flyktninger er ikke innrømmet statsborgerskap og holder til i store leirer utenfor blant annet Beirut og Sayda. Flyktningene har få rettigheter i det libanesiske samfunnet, og mange lider under manglende tilgang til helsetjenester, utdannelse og andre offentlige tjenester. Arbeidsledigheten er svært høy og mange er helt avhengige av bidrag fra FN.

Det offisielle språket er arabisk, morsmål for størstedelen av befolkningen, men fransk og engelsk blir også mye brukt. Tradisjonelt er den anglosaksiske språkkulturen utbredt blant sunnimuslimer, gresk ortodokse og drusere, mens fransk er utbredt blant maronitter og katolikker. Blant sjiamuslimer, som i dag er den største politiske og religiøse gruppen i Libanon, er det vanligere bare å snakke arabisk. Minoritetsspråk er armensk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.