Libanons befolkning

Nesten hele befolkningen er arabere. Etnisk inndeling er imidlertid problematisk, da mange libanesere ikke anser seg selv som arabere, men av fønikisk opphav. Det finnes minoriteter av armenere (fire prosent) syrere, kurdere og andre. Forholdet mellom kristne og muslimer har lenge vært tilspisset, og gruppene er innbyrdes splittet. Dagens politiske situasjon er imidlertid preget av motsatte, politiske interesser mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer, i større grad enn mellom kristne og muslimer.

Den høye folketettheten (560 per kvadratkilometer) dekker over store regionale ulikheter. Kystsonen er svært tett befolket, mens fjellene og Bekaa-dalen har mer spredt bosetting. Som følge av krigshandlingene i 1970- og 1980-årene har det foregått en stor tilflytting av mennesker fra landsbygda, især i Sør-Libanon, inn til Beirut og de andre større byene. I 2021 bodde 89,1 prosent av befolkningen i byer og tettsteder, mot 28 prosent i 1950. Største byer er hovedstaden Beirut, Tripoli (Tarabulus), Saida (Sidon) og Tyr (Sur).

Et stort antall palestinske flyktninger, hovedsakelig sunnimuslimer, har bidratt til å gjøre situasjonen komplisert. Siden opprettelsen av staten Israel i 1948 har Libanon tatt imot flere hundre tusen flyktninger. I dag bor det omtrent 210 000 palestinske flyktninger i landet. De fleste er ikke innrømmet statsborgerskap og holder til i store leirer utenfor blant annet Beirut og Saida.

Tilstrømmingen av syriske flyktninger som følge av krigen i Syria har forverret situasjonen ytterligere. Ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) huser Libanon omtrent 865 000 registrerte syriske flyktninger, men tallet anslås å være så høyt som 1,5 millioner. Det har blant annet ført til økt press på landets økonomi, infrastruktur og helsevesen. De fleste bor i uformelle teltleirer og holder i hovedsak til i Nord-Libanon, Bekaa-dalen og i Beirut.

Over en fjerdedel av befolkningen er flyktninger. Det gjør Libanon til det landet i verden med flest flyktninger per innbygger. Flyktningene har få rettigheter i det libanesiske samfunnet, og mange lider under manglende tilgang til helsetjenester, utdannelse og andre offentlige tjenester. Arbeidsledigheten er svært høy, og mange er helt avhengige av bidrag fra FN. Over to tredeler av de palestinske flyktningene lever under fattigdomsgrensen, og 89 prosent av syriske flyktningfamilier lever i ekstrem fattigdom.

Det offisielle språket er arabisk, som er morsmål for størstedelen av befolkningen, men fransk og engelsk blir også mye brukt. Tradisjonelt er den anglosaksiske språkkulturen utbredt blant sunnimuslimer, greskortodokse og drusere, mens fransk er utbredt blant maronitter og katolikker. Blant sjiamuslimer, som i dag er den største politiske og religiøse gruppen i Libanon, er det vanligere bare å snakke arabisk. Minoritetsspråk er armensk.

• Libanon
• Religion i Libanon