det ordnede toneforråd som danner grunnlaget for musikken – innen en retning, periode, nasjon osv.
Den vesterlandske musikkens tonesystem har oktaven som det eneste konstante intervall, og den lille sekunden som det minste. Den nøyaktige størrelse av sekunden beror, som for de øvrige intervaller, på om den er avledet av kvintrekken og dens transposisjoner (det pythagoreiske tonesystem), av overtonerekken (ren stemming) eller er en følge av oktavens deling i 12 like enheter (temperert stemming). Med et forråd av halvtoneenheter vil man kunne bygge opp forskjellige slags «tonaliteter». Disse bygges enten på et utvalg av de 12 halvtoner (dur, moll, modale tonearter, pentatonikk) eller på samtlige (Schönbergs tolvtonesystem). På 1900-tallet er det gjort forsøk på å utvide det tradisjonelle tonesystem ved å dele det tempererte halvtonetrinn (kvarttoner), og utnytte mikrotoner helt ned til sekstendelstoner (Busoni, Haba, Carillo), men uten særlig fremgang.
I ikke-europeiske tonesystemer opererer man også vanligvis med den rene oktav, men regner ofte med mindre intervaller enn halvtonen som minste enhet, såkalt mikrotonalitet.