Heltoneskala, skala som består bare av heltonetrinn og som deler oktaven i seks trinn. Skalaen har to posisjonsstillinger; c-d-e-fiss/gess-giss/ass-aiss/b og ciss/dess-diss/ess-f-g-a-h. Til sammen inneholder de to skalaene alle tolv tonene i det tonale tonesystemet.

Heltoneskalaen skiller seg fra for eksempel dur/moll-skalaene ved at den mangler halve tonetrinn og dermed mulighet for kromatikk og ledetoner. Heltonestrukturen angir heller ikke et bestemt tonalt sentrum eller grunntone. Alle tersoppbygde treklanger vil bli forstørrede. Skalaen inneholder heller ikke ren kvint. Dette gjør at skalaen mangler viktige byggesteiner som er essensielle i dur/moll-tonaliteten.

Heltoneskalaen rendyrkes i enkelte lands folkemusikk. Men få komponister i vestlig tradisjon bruker heltoneskalaen i hele verk eller satser. Det beste eksemplet på bruk av heltoneskalaen, er i klaverpreludiet Voiles av Claude Debussy. Det er mer vanlig at fire eller fem toner av skalaens seks toner benyttes, noe som likevel gir heltonekarakter. Musikk fra slutten av 1800-tallet og fremover, som for eksempel av Franz Liszt, Max Reger, Richard Strauss, Paul Dukas og Arnold Schönberg i tidlige verker, inneholder heltonestrukturer både melodisk og akkordisk i den hensikt å utvide eller forlate tonaliteten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.