Tetrakord, opprinnelig skalamessig ordnet gruppe på fire toner i fallende retning med kvart som rammeintervall, viktig begrep i antikk gresk musikkteori.

I middelalderens musikkteori, ifølge Musica enchiriades, er tonesystemet bygd opp av fire toner i stigende retning med intervallforholdet et helt trinn, et halvt trinn og et helt trinn.

I nyere musikkteori omfatter en tetrakord alle firetonige grupperinger innenfor rammeintervallet av en kvart. I sjutonige oktavskalaer kan de betegnes som konjunkte; tetrakorder med fellestone, for eksempel med tonene g - a - h - c og c - d - e - f, eller som diskonjunkte, for eksempel med tonene c - d - e - f  og g - a - h - c.

av gresk tetras, fire, og khorde, streng.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.