tysk rakettforsker, amerikansk statsborger 1955. Siv.ing. flylinjen, Charlottenburg tekniske høyskole 1932, doktorgrad i fysikk ved Berlin-universitetet 1934. Arbeidet med rakett-teknisk utvikling siden 1930, da han ble Herman Oberths assistent og sluttet seg til en gruppe entusiaster i Verein für Raumschiffahrt. I 1937 ble han teknisk sjef ved missilutviklingssenteret Peenemünde, der han under generalmajor Walter R. Dornberger bl.a. skapte A–4 (bedre kjent som V–2).
Ved den annen verdenskrigs slutt overgav von Braun seg med et større antall underordnede til amerikanerne. Kom til USA sept. 1945 sammen med 117 andre rakettforskere og -ingeniører; ledet prøveoppskytninger av tidligere tyske V–2-missiler fra White Sands Missile Range i New Mexico for den amerikanske hær. Ble senere sjef for hærens utviklingssenter for styrte våpen ved Fort Bliss i Texas, og fulgte med da senteret i april 1950, under betegnelsenArmy Ballistic Missile Agency, flyttet til Huntsville i Alabama. Som teknisk sjef ledet han der utviklingen av mellomdistansevåpen som Jupiter og Redstone.
Han ble, etter at de første Vanguardraketter mislyktes, anmodet om å bygge den bæreraketten (Juno 1) som 31. jan. 1958 skjøt opp USAs første satellitt, Explorer 1. Da ABMA ble overført til NASA, fulgte von Braun og omtrent 4000 medarbeidere med. Han ble sjef for George C. Marshall Space Flight Center, som også lå i Huntsville, og ledet der utviklingen av sivile bæreraketter som Saturn 1, Saturn 1B og Saturn 5. Ble 1970 overført til NASAs hovedkvarter i Washington D. C. som sjef for romorganisasjonens planleggingsfunksjon. Forlot NASA i 1972 og ble sjef for teknologiutvikling i Fairchild Industries, Inc.