Hermann Julius Oberth, tysk rompioner, født og oppvokst i Hermannstadt, Transylvania (den gang en del av Ungarn), regnes sammen med K. E. Tsiolkovskij og R. H. Goddard som en av de tre store i astronautikkens historie. Oberth studerte først medisin, senere fysikk, kjemi og matematikk. Han var imidlertid hele tiden interessert i romfart og rakettmotorer, og det matematiske grunnlaget for rakett-teorien ble utviklet. Dessuten arbeidet han med forskjellige drivstoffkombinasjoner, trinnprinsippet, fordelen med å skyte opp en rakett med jordrotasjonen for å spare drivstoff osv. Oberth skal ha vært den første som foreslo bruken av romstasjoner.

I 1923 utgav han i bokform den refuserte doktoravhandlingen om interplanetariske reiser, Die Rakete zu den Planetenraumen. I 1929 kom en sterkt utvidet utgave, Wege zur Raumschiffahrt. I 1920 engasjere den tyske filmskaperen F. Lang Oberth som teknisk rådgiver for Frau im Mond, der han bl.a. skulle bygge en rakett for oppskytning i forbindelse med premieren. Raketten ble imidlertid ikke ferdig. Oberth underviste fra 1930, men drev fremdeles eksperimentelt arbeid – i ett tilfelle var Wernher von Braun frivillig assistent. Han var knyttet til universitetet i Wien 1938–40, Dresden 1940–41 og forsøksanstalten i Peenemünde 1941–43 (under W. von Braun). Oberth arbeidet med utviklingen av en ammoniumnitratrakett ved La Spezia i Italia 1950–53 og oppholdt seg 1955–58 i USA, der han igjen samarbeidet med von Braun. Har også utgitt Menschen im Weltraum (1955), Das Mondauto (1958) og Stoff und Leben (1959).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.