Hermann Julius Oberth, tysk rompioner, født og oppvokst i Hermannstadt, Transylvania (den gang en del av Ungarn), regnes sammen med K. E. Tsiolkovskij og R. H. Goddard som en av de tre store i astronautikkens historie. Oberth studerte først medisin, senere fysikk, kjemi og matematikk. Han var imidlertid hele tiden interessert i romfart og rakettmotorer, og det matematiske grunnlaget for rakett-teorien ble utviklet. Dessuten arbeidet han med forskjellige drivstoffkombinasjoner, trinnprinsippet, fordelen med å skyte opp en rakett med jordrotasjonen for å spare drivstoff osv. Oberth skal ha vært den første som foreslo bruken av romstasjoner.

I 1923 utgav han i bokform den refuserte doktoravhandlingen om interplanetariske reiser, Die Rakete zu den Planetenraumen. I 1929 kom en sterkt utvidet utgave, Wege zur Raumschiffahrt. I 1920 engasjere den tyske filmskaperen F. Lang Oberth som teknisk rådgiver for Frau im Mond, der han bl.a. skulle bygge en rakett for oppskytning i forbindelse med premieren. Raketten ble imidlertid ikke ferdig. Oberth underviste fra 1930, men drev fremdeles eksperimentelt arbeid – i ett tilfelle var Wernher von Braun frivillig assistent. Han var knyttet til universitetet i Wien 1938–40, Dresden 1940–41 og forsøksanstalten i Peenemünde 1941–43 (under W. von Braun). Oberth arbeidet med utviklingen av en ammoniumnitratrakett ved La Spezia i Italia 1950–53 og oppholdt seg 1955–58 i USA, der han igjen samarbeidet med von Braun. Har også utgitt Menschen im Weltraum (1955), Das Mondauto (1958) og Stoff und Leben (1959).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.