Tripolitania

Tripolitania er en av de tre historiske provinsene i det senere Libya, med en rik oldtidshistorie fra fønikisk tid. Fønikerne etablerte tre kolonier ved Sirte-golfen i det 7. århundre før vår tidsregning – og tre større byer ga området navnet Tripolis: Leptis Magna (dagens Labdah), Oea (Tripoli) og Sabratha (Sarbratah). Disse utgjorde også østlige provins i den fønikiske staten Karthago. Da denne falt i 146 ør vår tidsregning, kom Tripolitania under numidisk styre, før det i 46 før vår tidsregning ble innlemmet i den romerske provinsen Africa nova. Vandalene inntok Tripolitania i 435, før de ble fordrevet av grekerne fra det bysantiske riket i 534.

Arabiske erobrere tok kontroll med store deler av Tripolitania fra 643, da de inntok Tripoli, men møtte motstand fra berberne i innlandet. Etter en periode med direkte styre fra Damaskus ble området underlagt arabiske dynastier så vel som berber-dynastier. På 1140-tallet ble Tripoli invadert av en normannisk styrke fra Sicilia. Disse ble drevet ut av almohadene.

I 1510 erobret av styrkene til den spanske kong Ferdinand området, som så ga kontrollen til Johannitterordenen på Malta i 1530 – for at de skulle forsvare landet på vegne av kristenheten, mot de framrykkende muslimske tyrkerne. Disse la i 1551 like fullt Tripolitania under det osmanske riket. I en periode fra 1711 ble provinsen gikk indre selvstyre under Karamanli-dynastiet, til osmanerne i 1835 tok tilbake direkte kontroll. Da hadde Tripoli blitt et senter for korsarer – sjørøvere – i Middelhavet, og flere stater, blant dem Frankrike, Storbritannia og USA, hadde sendt marinestyrker til området.

Som følge av en italiensk-tyrkiske krig ble Tripolitania – sammen med Kyrenaika – avgitt til Italia i 1911 som okkuperte land, og i 1912 ble det gjort til et italiensk protektorat. Etter første verdenskrig ble Republikken Tripolitania opprettet i 1918, etterfulgt av en selvstendighetserklæring i 1919. Den fikk ikke internasjonal anerkjennelse, og gikk i oppløsning i 1923.

Italia iverksatte et koloniseringsprogram i hva som ble Libya, blant annet ved å sende italienske bondefamilier for å slå seg ned i landet. Ved utbruddet av andre verdenskrig var om lag 50 000 italienere bosatt i Tripolitania, som i 1938 – sammen med Kyrenaika og Fezzan – ble innlemmet i Italia. Mellom 1927 og 1934 var Tripolitania administrert som en egen italiensk koloni.

Under andre verdenskrig ble Libya en sentral krigsskueplass, og etter at de italiensk-tyske styrkene var slått, ble det i 1943 etablert en britisk militær administrasjon i Tripolitania. I 1951 ble Tripolitania del av den selvstendige, føderale staten Libya – med Tripoli som en av to hovedsteder. Fra 1963 ble Libya et forent kongedømme og provinsinndelingen opphevet.

Tripolitania har – i motsetning til Kyrenaika og Fezzan – tradisjonelt vært vendt mot vest, mot Maghreb: den vestlige del av den islamske verden i Nord-Afrika.

• Libyas eldre historie
• Libyas nyere historie