Numidia, i oldtiden landet sør og vest for Karthago; navnet ble av romerne også brukt på et større område, omtrent det nåværende Algerie. Landet var fruktbart, og forhistorien går helt til eldre steinalder. Befolkningen var halvnomadiske berbere, de snakket et språk som ennå ikke er helt ut tydet. Befolkningen flyttet delvis rundt og ble av grekerne kalt 'nomader', derav navnet Numidia. De var kjent for sitt kavaleri og er nevnt som hjelpetropper i Karthagos hær rundt år 400 f.Kr. Til statsdannelse med mer jordbruk og urbanisering kom det først under kong Massinissa (203–148 fvt.), som stod på romernes side i kampen mot Karthago. Massinissa etablerte en hovedstad i Cirta. Indre splid provoserte romernes inngripen mot Jugurtha i en lengre krig (111–105). Landet ble fra 46 fvt. en del av romernes provinssystem i Afrika. I 198 evt. ble Numidia egen provins med hovedstad i Lambèse. Under Konstantin ble hovedstaden flyttet tilbake til Cirta, som nå fikk navn etter keiseren (Constantine). Kristendommen vant tidlig innpass i Numidia. I senantikken ble landet sterkt svekket av indre uroligheter og lå omtrent forsvarsløst da vandalene kom 429 evt. Området har flere store ruinsteder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.