Også benevnt som Lepcis Magna. Oldtidsby i dagens Libya (ca. ti mil sørøst for Tripoli, på Middelhavskysten); en av de best kjente fortidsminner i landet, med noe av verdens best bevarte romersk arkitektur. Området ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1982.

Byen ble grunnlagt som en handelsby av fønikere i det 7. århundre fvt., og ble en del av den libyfønikiske bystatskulturen med Karthago som anfører. Etter den 2. puniske krig (218-202) hvor Roma gjorde ende på Karthagos makt, falt byen inn under det voksende numidiske kongedømmet, deretter direkte under romersk kontroll inn under provinsen Africa. Den romerske keiseren Trajan gjorde den til en colonia, med fulle borgerrettigheter for innbyggerne.

Leptis Magna vokste under romertiden til å bli en blomstrende handelsby, en viktig utskipingshavn for olivenolje og og ville dyr til kamplekene i romerske amfiteatre. Ikke minst fikk den framgang, med omfattende utbygging, under keiser Septimius Severus, som selv var fra Leptis Magna. På 300-tallet ble den hovedstad i provinsen Tripolitania, men forfalt etter flere angrep på slutten av århundret. I 455 ble byen erobret av vandalene, men gjenerobret av bysantinerne i 533. Byen forfalt imidlertid gradvis. Med den arabiske invasjonen av Libya i 642 opphørte den i praksis å være en by, og den forfalt til ruiner.

Utgravninger fra 1920-årene har avdekket imponerende minnesmerker fra romertiden: et forum med stor basilika, triumfbue og termer, amfiteater, havnebassenger, skulpturer, mosaikker, veggmalerier og innskrifter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.