Leptis Magna er en oldtidsby i dagens Libya (cirka ti mil sørøst for Tripoli, på Middelhavskysten). Den er en av de best kjente fortidsminnene i landet, med noe av verdens best bevarte romersk arkitektur. Området ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1982.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Lepcis Magna
Byen ble grunnlagt som en handelsby av fønikere i det 7. århundre fvt., og ble en del av den libyfønikiske bystatskulturen med Karthago som anfører. Etter den 2. puniske krig (218–202 fvt.), hvor Roma gjorde ende på Karthagos makt, falt byen inn under det voksende numidiske kongedømmet, deretter direkte under romersk kontroll inn under provinsen Africa. Den romerske keiseren Trajan gjorde den til en colonia, med fulle borgerrettigheter for innbyggerne.
Leptis Magna vokste under romertiden til å bli en blomstrende handelsby, og en viktig utskipingshavn for olivenolje og ville dyr til kamplekene i romerske amfiteatre. Ikke minst fikk den framgang, med omfattende utbygging, under keiser Septimius Severus, som selv var fra Leptis Magna. På 300-tallet ble den hovedstad i provinsen Tripolitania, men forfalt etter flere angrep på slutten av århundret. I 455 ble byen erobret av vandalene, men gjenerobret av bysantinerne i 533. Byen forfalt imidlertid gradvis. Med den arabiske invasjonen av Libya i 642 opphørte den i praksis å være en by, og den forfalt til ruiner.
Utgravninger fra 1920-årene har avdekket imponerende minnesmerker fra romertiden: et forum med stor basilika, triumfbue og termer, amfiteater, havnebassenger, skulpturer, mosaikker, veggmalerier og innskrifter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.