kommune i Sogn og Fjordane fylke, på sørsiden av munningen av Nordfjord. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1965, da tidligere Daviks områder sør for Nordfjord (inkludert Rugsundøy og del av Bremangerlandet) ble tillagt; et par gårder i sør var året før blitt avgitt til Flora kommune.
Natur
Kommunen omfatter tre store øyer, Bremangerlandet (153 km2), Rugsundøy (10,7 km2) og Frøya (17,5 km2); fastlandsdelen strekker seg sørover langs kysten til Husefest nord for munningen av Norddalsfjorden og østover langs Nordfjord litt forbi Yksneelvane. Bremanger omfatter det aller meste av Ålfotbreen og fjellene omkring.
Langs sørsiden av Nordfjord består berggrunnen av meget gamle gneiser. Disse finner man også på Rugsundøy og nordre del av Bremangerlandet. Over disse finner man rundt Bremangerpollen på Bremangerlandet, samt på Frøya, pressede kambrosiluriske sedimentbergarter (dels konglomerat) og i sør på Bremangerlandet magmatiske bergarter som har trengt gjennom disse sedimentene mot slutten av silurtiden. Det som imidlertid i særlig grad karakteriserer berggrunnen i Bremanger, er de mektige devonske avsetningene (sandstein og konglomerat), dels tydelig foldet, i resten av kommunen. Områdene med devonske sedimentbergarter utgjør på grunn av hardheten de høyestliggende områder av kommunen (Blånibba 1670 moh., Hornelen 860 moh. på Bremangerlandet med sedimentbergartene praktfullt blottet på østsiden). Mest kjent er Ålfotbreen med høyeste punkt 1385 moh.
De mange breene i relativt lav høyde i Bremanger har sammenheng med de store nedbørmengdene i området. Det milde, fuktige klimaet skaffer betingelser for en rik vegetasjon i lavere strøk. De harde, devonske bergartene i de høyereliggende strøk gir imidlertid bare et tynt og karrig jordlag, og landskapet har flere steder et goldt preg.
Bosetningen
Bosetningen er forholdsvis jevnt fordelt i kommunen med en viss konsentrasjon i området rundt fjorden Gulen med tettstedet og administrasjonssenteret Svelgen innerst i Nordgulen. Ca. 40 % av befolkningen bor i kommunens ytre deler, på Bremangerlandet og Frøya. På Bremangerlandet alene bor ca. 1200 innb. På Frøya ligger tettstedet Kalvåg og på Bremangerlandet Bremanger.
Næringsliv
Industrien er viktigste næringsvei, med Elkem Bremanger i Svelgen som dominerende bedrift. Smelteverket produserer silisiummetall til eksport. Ellers næringsmiddel- (fiskeforedling) og trevareindustri av en viss betydning.
Jordbruket betyr mest langs Nordfjord. Husdyrhold (storfe, sau) dominerer helt. Bremanger er en viktig fiskerikommune, både når det gjelder omsetning og foredling.
Nedbøren sammen med høydeforskjellene har skapt grunnlag for en betydelig kraftproduksjon. Alle de større vassdragene er nesten fullt utbygd. Det gjelder Indrehus- og Svelgenvassdraget, begge med utløp i Gulen (henholdsvis Midtgulen og Nordgulen), og Åskorelva og Yksneelvvassdraget med utløp i Ålfotfjorden, en arm av Nordfjord. Disse har en samlet innstallasjon på 197 MW i sju verk. Bare Yksneelvvassdraget kan utbygges ytterligere. En vesentlig del av produksjonen går til smelteverket i Svelgen.
Samferdsel
Rv. 614 går fra Grov i Flora på Rv. 5, gjennom Magnhildskaret (2,9 km lang tunnel) til Svelgen og videre til Ålfoten og Isane med ferge over Nordfjord til Rv. 15. Rv. 616 går over Bremangerlandet og Frøya, bilfergeforbindelse Oldeide–Måløy i nord og Smørhamn–Kjelkenes (Midtgulen) i sør. Fra Smørhamn på Bremangerlandet er det også hurtigbåtforbindelse til Florø og Måløy. Fastlandsforbindelse via Rugsundøy til Bremangerlandet åpnet 2002.
Offentlige institusjoner
Bremanger svarer til sognene Bremanger, Frøya og Berle i Bremanger prestegjeld, Sunnfjord prosti, og sognene Midtgulen, Davik, Rugsund og Ålfoten i Davik prestegjeld, Nordfjord prosti, begge i Bjørgvin bispedømme. Kommunen svarer til Bremanger lensmannsdistrikt i Sogn og Fjordane politidistrikt og hører under Fjordane tingrett.
Historikk og kultur
På gården Vingen ved Frøysjøen vis-à-vis Hornelen ligger et av Nord-Europas største helleristningsfelt med over 2000 figurer. På begge sider av Skatestraumen er det registrert ca. 150 boplasser fra sen steinalder og tidlig bronsealder. Funnene viser at det ble drevet jordbruk, fangst og februk.
Ved Bremanger kirke minnestein over krigens falne og Ståle Kyllingstads fiskermonument. Ålfoten kirke fra 1678 på tomten til en eldre kirke, først nevnt i 1348.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1986) er firedelt i blått og sølv med virvelsnitt, og henspiller på Bremangers tilknytning til havet.