superdatamaskin (IT)

Supermaskiner har siden blitt bygget opp av med samme type prosessorer som i generelle datamaskiner, bare man har dem i tilstrekkelig antall. Dette har ført til en ny klasse forholdsvis rimelige supermaskiner som består av tusener av server-prosessorer koplet sammen med høyhastighets nettverk og styrt av spesiell programvare. Den norske bedriften Scali var blant dem som leverte programvare for denne typen tallknuserklynger.

Ved hjelp av skytjenester (cloud computing) kan tilgangen til datakraften formidles via internett eller egne forskningsnett, slik at forskere kan kjøre sine beregninger uavhengig av den geografiske avstanden mellom dem og supermaskinen.

Regnekraften til en superdatamaskin måles etter en sammensatt indeks kjent som Rmax, og angis i gigaflops (milliarder flyttallsberegninger per sekund) kjørt på en gitt sett med beregninger. De kraftigste superdatamaskinene er gjerne spesielle prosjekter der det samtidig utvikles nye teknologier.

Hva som regnes som superdatamaskiner har endret seg over tid. Frem til tidlig i 1990-årene bygget de mest avanserte supermaskinene på såkalt vektorprosessering, der den samme aritmetiske operasjonen utføres samtidig på en stor mengde data. Dette krevde at man brukte spesielle vektorprosessorer. Prosessorene var da utviklet spesielt for super- og stormaskinene.

• stormaskiner
• stordata
• datamaskin

• Top500.org