Radiosondeslipp
Radiosondeslipp. Av . Begrenset gjenbruk

meteorologisk stasjon

Nedbørmåler
Bildet viser vippekaret inni et Belfort OMC-212 pluviometer.
Nedbørmåler
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Værhytta på Blindern
Værhytta på Blindern (Oslo) er en tradisjonell værhytte av tre. Her måles temperaturen 2 meter over den kortklipte gressplenen.
Værhytta på Blindern
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Værskipet Polarfront
Værskipet Polarfront
Av .

Meteorologisk stasjon er et sted hvor det regelmessig blir foretatt observasjoner av meteorologiske forhold.

Faktaboks

Uttale
meteorolˈogisk stasjon
Også kjent som
værstasjon klimastasjon

Typer

Det skjelnes mellom forskjellige typer meteorologiske stasjoner:

Nedbørsstasjoner

Nedbørstasjoner måler nedbør og vurderer nedbørtype og snødekkets utbredelse. Nettet av disse stasjonene er forholdsvis tett og har stor betydning for kartlegging av vannresursene. Meteorologisk institutt har 378 nedbørstasjoner i drift (2009).

Værstasjoner

Værstasjoner måler også temperatur, fuktighet, lufttrykk, vind og liknende, og gir en detaljert skjønnsmessig vurdering av vær-, sikt- og skyforhold. De fleste av disse stasjonene sender også meldinger til bruk for værvarslingen. Observasjonstidene er koordinert internasjonalt og er kl 01, 04, 07 og så videre norsk normaltid, hver tredje time hele døgnet. Bare et fåtall av stasjonene sender meldinger til alle disse klokkeslett. Flest meldinger sendes ved hovedobservasjonstidene som er kl 01, 07, 13 og 19. De tre siste klokkeslettene er viktigst for klimabeskrivelsen.

Meteorologisk institutt har 187 automatiske og 41 manuelle værstasjoner i drift (2009). Av disse har 91 stasjoner en observatør knyttet til seg. Blant de 187 automatiske stasjonene inngår stasjonen Troll i Antarktis og 9 værstasjoner i Arktis. De automatiske værstasjonene kan gi observasjoner mye oftere enn de manuelle, noen så hyppig som hvert minutt.

Skipsstasjoner

Skipsstasjoner har vært å finne på handelsfartøyer, kystvaktfartøyer med mer. Opprinnelig var det 13 rene værskip bare i den nordatlantiske regionen. Det norske skipet på stasjon M (Polarfront) i Norskehavet på 66 ° n.br., 2 ° ø.l. var i drift frem til 01.01.2010 og var da verdens siste i sitt slag. Foruten betydningen skipsstasjonen hadde for værvarslingen, så er de lange dataseriene på stedet, både i atmosfæren og nede i havet, av stor betydning for overvåkningen av klimaet.

Aeronautiske meteorologiske stasjoner

Aeronautiske meteorologiske stasjoner finnes på de fleste flyplasser. Disse er utstyrt for måling og observering av de værforhold som er av størst betydning for luftfartens sikkerhet og regularitet. På viktige militære og sivile flyplasser utføres observasjonene av meteorologisk personell, på alle kortbaneflyplasser og mange stamruteflyplasser er det en kombinasjon med lufttrafikktjenesten. På de tider på døgnet det er lufttrafikk, skal det i prinsipp være kontinuerlig overvåking av været, mens meldinger utad sendes hver hele, til dels også hver halve time. Norge har cirka 50 slike stasjoner, hvorav nær halvparten også sender observasjoner til bruk for den vanlige vær- og klimatjeneste.

Radiosondestasjoner

Radiosonde

Radiosondeslipp på den meteorologiske stasjonen på Jan Mayen i 2006.

Radiosonde
Lisens: CC BY SA 3.0

Radiosondestasjoner er spesielle meteorologiske stasjoner som ved hjelp av automatiske instrumentsett festet til frittstigende ballonger registrerer temperatur, fuktighet, lufttrykk og vind i nivåer opptil cirka 30 km. Norge driver sju slike stasjoner, fire på fastlandet, en på værskipet Polarfront, en på Jan Mayen og en på Bjørnøya. Driftskostnadene gjør at man i økende grad søker å utnytte observasjonene fra rutefly og værsatellitter for å kartlegge forholdene i høyere luftlag.

Bemanning og automatisering

De aller fleste værstasjoner betjenes av observatører i bistilling, til dels i privat regi. På utposter som Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen er det heltidsengasjementer som også omfatter sambandstjeneste.

I løpet av de siste tiårene har det skjedd en omfattende overgang til kostnadsbesparende automatisering og fjernregistrering, for eksempel fra værskip til drivbøyer hvis posisjon og måledata registreres av satellitter i polare baner. Automatisering av en del fyr har fremtvunget automatiserte værstasjoner. Viktige elementer som lufttrykk, temperatur, vind, nedbør og fuktighet egner seg godt for automatisk registrering, og datagrunnlaget kan da bedres ved hyppigere registreringer. Visuelle observasjoner (sikt og skyforhold) vil derimot få redusert detaljrikdom. På enkelte stasjoner satses det derfor på en delvis automatisk og delvis manuell tjeneste.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg