Meteorologisk stasjon, sted hvor det regelmessig blir foretatt observasjoner av meteorologiske forhold.

Det kan skjelnes mellom forskjellige typer meteorologiske stasjoner:

Nedbørstasjoner måler nedbør vurderer nedbørtype og snødekkets utbredelse. Nettet av disse stasjoner er forholdsvis tett og har stor betydning for kartlegging av vannresursene. Meteorologisk institutt har 378 nedbørstasjoner i drift (2009).

Værstasjoner måler også temperatur, fuktighet, lufttrykk, vind o.l., og gir en detaljert skjønnsmessig vurdering av vær-, sikt- og skyforhold. De fleste av disse stasjonene sender også meldinger til bruk for værvarslingen. Observasjonstidene er koordinert internasjonalt og er kl. 01, 04, 07 osv. norsk normaltid, hver tredje time hele døgnet. Bare et fåtall av stasjonene sender meldinger til alle disse klokkeslett. Flest meldinger sendes ved hovedobservasjonstidene som er kl. 01, 07, 13 og 19. De tre siste klokkeslettene er viktigst for klimabeskrivelsen.

Meteorologisk institutt har 187 automatiske og 41 manuelle værstasjoner i drift (2009). Av disse har 91 stasjoner en observatør knyttet til seg. Blant de 187 automatiske stasjonene inngår stasjonen Troll i Antarktis og 9 værstasjoner i Arktis. De automatiske værstasjonene kan gi observasjoner mye oftere enn de manuelle, noen så hyppig som hvert minutt.

Skipsstasjoner har vært å finne på handelsfartøyer, kystvaktfartøyer m.m. Opprinnelig var det 13 rene værskip bare i den nordatlantiske regionen. Det norske skipet på stasjon M (Polarfront) i Norskehavet på 66 ° n.br., 2 ° ø.l. er nå verdens siste. Foruten betydningen skipsstasjonen har for værvarslingen, er de lange dataseriene på stedet, både i atmosfæren og nede i havet, av stor betydning for overvåkningen av klimaet.

Aeronautiske meteorologiske stasjoner finnes på de fleste flyplasser. Disse er utstyrt for måling og observering av de værforhold som er av størst betydning for luftfartens sikkerhet og regularitet. På viktige militære og sivile flyplasser utføres observasjonene av meteorologisk personell, på alle kortbaneflyplasser og mange stamruteflyplasser er det en kombinasjon med lufttrafikktjenesten. På de tider på døgnet det er lufttrafikk, skal det i prinsipp være kontinuerlig overvåking av været, mens meldinger utad sendes hver hele, til dels også hver halve time. Norge har ca. 50 slike stasjoner, hvorav nær halvparten også sender observasjoner til bruk for den vanlige vær- og klimatjeneste.

Radiosondestasjonerer spesielle meteorologiske stasjoner som ved hjelp av automatiske instrumentsett festet til frittstigende ballonger registrerer temperatur, fuktighet, lufttrykk og vind i nivåer opptil ca. 30 km. Norge driver sju slike stasjoner, fire på fastlandet, en på værskipet Polarfront, en på Jan Mayen og en på Bjørnøya. Driftskostnadene gjør at man i økende grad søker å utnytte observasjonene fra rutefly og værsatellitter for å kartlegge forholdene i høyere luftlag.

De aller fleste værstasjoner betjenes av observatører i bistilling, til dels i privat regi. På utposter som Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen er det heltidsengasjementer som også omfatter sambandstjeneste. I de siste tiår har det skjedd en omfattende overgang til kostnadsbesparende automatisering og fjernregistrering, f.eks. fra værskip til drivbøyer hvis posisjon og måledata registreres av satellitter i polare baner. Automatisering av en del fyr har fremtvunget automatiserte værstasjoner. Viktige elementer som lufttrykk, temperatur, vind, nedbør og fuktighet egner seg godt for automatisk registrering, og datagrunnlaget kan da bedres ved hyppigere registreringer. Visuelle observasjoner (sikt og skyforhold) vil derimot få redusert detaljrikdom. På enkelte stasjoner satses det derfor på en delvis automatisk og delvis manuell tjeneste.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.