værradar

En værradar er en radar brukt til å gi romlig informasjon om værelementer som nedbør og vanninnhold i luften, det vil si hvordan disse er fordelt i områdene omkring radaren.

De norske værradarene kan detektere nedbør i en radius på 240 km, men på grunn av jordkrumningen er radarstrålene ca 5-6 km over bakken på denne avstanden. Moderne værradarer kan også måle vind. Dette gjøres ved hjelp av dopplereffekten, som oppstår når nedbøren forflyttes av vinden. Ved å bruke både horisontal og vertikal polarisasjon på det utsendte signalet kan man også klassifisere nedbørstyper som regn, hagl og sludd. Ved å gjøre hyppige samplinger og kjøre en billedserie får man et godt hjelpemiddel i korttidsvarslingen, for eksempel av frontsystemers forflytning, nydannelser av lavtrykk, bygeaktivitet, hagl og tordenvær. Dataene fra værradarene blir også bruk av de numeriske værmodellene.

I Norge har vi nå 11 værradarer:

• det sentrale Østlandet (Hurum, etablert i 2010)
• innlandet på Østlandet (Hafjell, etablert i 2016)
• Sørlandet (Hægebostad, etablert i 2000)
• Vestlandet (Bømlo, etablert i 2002)
• Vestlandet (Stad, etablert i 2009)
• Trøndelag (Rissa, etablert i 2002)
• Nordland (Sømna, etablert i 2014)
• Nordland (Røst, etablert i 2004)
• Nordland (Andøya, etablert i 2007)
• Finnmark (Hasvik, etablert i 2008)
• Finnmark (Berlevåg, etablert i 2012)

Man regner med at det må 13 værradarer til for å gi en overordnet dekning av Norge.