værradar

Radar Stad

MET. CC BY SA 3.0

Værradar, radar brukt til å gi romlig informasjon om værelementer som nedbør og vanninnhold i luften, dvs. hvordan disse er fordelt i områdene omkring radaren. De norske værradarene kan detektere nedbør i en radius på 240 km, men på grunn av jordkrumningen er radarstrålene ca 5-6 km over bakken på denne avstanden. Moderne værradarer kan også måle vind. Dette gjøres ved hjelp av dopplereffekten som oppstår når nedbøren forflyttes av vinden. Ved å bruke både horisontal og vertikal polarisasjon på det utsendte signalet kan man også klassifisere nedbørstyper som regn, hagl, sludd osv.  Ved å gjøre hyppige samplinger og kjøre en billedserie får man et godt hjelpemiddel i korttidsvarslingen, f.eks. av frontsystemers forflytning, nydannelser av lavtrykk, bygeaktivitet, hagl og tordenvær. Dataene fra værradarene blir også bruk av de numeriske værmodellene.

I Norge har vi nå 11 værradarer:

  • det sentrale Østlandet (Hurum, etablert i 2010)
  • innlandet på Østlandet (Hafjell, etablert i 2016)
  • Sørlandet (Hægebostad, etablert i 2000)
  • Vestlandet (Bømlo, etablert i 2002)
  • Vestlandet (Stad, etablert i 2009)
  • Trøndelag (Rissa, etablert i 2002)
  • Nordland (Sømna, etablert i 2014)
  • Nordland (Røst, etablert i 2004)
  • Nordland (Andøya, etablert i 2007)
  • Finnmark (Hasvik, etablert i 2008)
  • Finnmark (Berlevåg, etablert i 2012)

 Man regner med at det må 13 værradarer til for å gi en overordnet dekning av Norge.

Se radaranimasjoner på yr.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.