En værradar er en radar brukt til å gi romlig informasjon om værelementer som nedbør og vanninnhold i luften, det vil si hvordan disse er fordelt i områdene omkring radaren.
De norske værradarene kan detektere nedbør i en radius på 240 km, men på grunn av jordkrumningen er radarstrålene ca 5-6 km over bakken på denne avstanden. Moderne værradarer kan også måle vind. Dette gjøres ved hjelp av dopplereffekten, som oppstår når nedbøren forflyttes av vinden. Ved å bruke både horisontal og vertikal polarisasjon på det utsendte signalet kan man også klassifisere nedbørstyper som regn, hagl og sludd. Ved å gjøre hyppige samplinger og kjøre en billedserie får man et godt hjelpemiddel i korttidsvarslingen, for eksempel av frontsystemers forflytning, nydannelser av lavtrykk, bygeaktivitet, hagl og tordenvær. Dataene fra værradarene blir også bruk av de numeriske værmodellene.
I Norge har vi nå 11 værradarer:
- det sentrale Østlandet (Hurum, etablert i 2010)
- innlandet på Østlandet (Hafjell, etablert i 2016)
- Sørlandet (Hægebostad, etablert i 2000)
- Vestlandet (Bømlo, etablert i 2002)
- Vestlandet (Stad, etablert i 2009)
- Trøndelag (Rissa, etablert i 2002)
- Nordland (Sømna, etablert i 2014)
- Nordland (Røst, etablert i 2004)
- Nordland (Andøya, etablert i 2007)
- Finnmark (Hasvik, etablert i 2008)
- Finnmark (Berlevåg, etablert i 2012)
Man regner med at det må 13 værradarer til for å gi en overordnet dekning av Norge.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.