Stryking vil si å fjerne krøller og bretter fra klær før bruk, å forme ull (pressing) og glattgjøring i forbindelse med søm av klær.

I private husholdninger brukes i dag elektrisk strykejern med eller uten damp. Disse har termostat, og såle enten av aluminium eller rustfritt stål. Sålen kan også være plastbelagt.

I profesjonelle vaskerier brukes stryking med strykejern bare til vanskelige partier som rynker og folder. Tidligere har en rekke ulike redskaper vært i bruk.

Strykejernet strykes over stoffet med jevne tak i stoffets lengderetning, i vevd stoff er det retningen til renningen. Ved bruk av strykejern uten damp dynkes plaggene først, slik at de er fuktige. Alternativt strykes plaggene før de er helt tørket etter vask.

Tekstilfiber tåler temperatur ulikt. Fuktige tekstiler tåler høyere temperaturer enn tørre. Silke kan krølle og bli misfarget. Noen syntetiske fiber kan smelte, mens andre, som polyester, tåler høye temperaturer. Bomull tåler også høye temperaturer, og høye temperaturer er nødvendige for å få tekstiler i bomull glatte.

Vedlikeholdsmerkingen inneholder opplysninger om stryketemperatur. Symbolet er et strykejern med et antall prikker som indikerer temperatur.

  • ¤ 120 C: lav varme for syntetiske fiber og regenererte fiber (polyamid/nylonviskose, med mer)
  • ¤¤ 150 C: middels varme for ull og silke
  • ¤¤¤ 200 C: høy varme for bomull og lin

Strykejernet ble oppfunnet i Frankrike på 1500-tallet, men ble brukt parallelt med eldre redskap som glattesteiner og mangletrær i Norge fra 1600-tallet og fremover. Strykejern ble tidligere laget i støpejern og varmet opp på ovnen eller ved å bli fylt med glødende kull. Noen jern ble varmet opp ved at et glødende støpejernstykke ble lagt inn i et hulrom i jernet.

Elektrisitetens gjennombrudd i hjemmene hører mellomkrigstiden til. I 1920 hadde to tredeler av alle norske hjem elektrisk belysning. Dette var først bare elektrisitet til lys, men ved hjelp av en vender kunne strømmen isteden benyttes til et strykejern. Strykejernet ble det første av de elektriske apparatene som preget husarbeidet. Etter andre verdenskrig dominerer de elektriske strykejernene av rustfritt stål eller aluminium. Wattstyrken på husholdningstrykejern er vanligvis 750 til 1000 W.

Dampstrykejernet dukker opp i lærebøker i husstell på 1960-tallet.  Dampstrykejern inneholder en vannbeholder. Dampen kommer ut gjennom huller i strykejernets såle. Noen dampjern kan også dynke tekstilene gjennom en dusjanordning foran. Dampstrykejern er som regel tyngre enn vanlige elektriske strykejern. Bruk av slike jern kan erstatte presseklede for pressing av ull, og gjøre stryking av bomull enklere. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.