stryking

Stryking vil si å fjerne krøller og bretter fra klær før bruk, å forme ull (pressing) og glattgjøring i forbindelse med søm av klær.

I private husholdninger brukes i dag elektrisk strykejern med eller uten damp. Disse har termostat, og såle enten av aluminium eller rustfritt stål. Sålen kan også være plastbelagt.

I profesjonelle vaskerier brukes stryking med strykejern bare til vanskelige partier som rynker og folder. Tidligere har en rekke ulike redskaper vært i bruk.

Strykejernet strykes over stoffet med jevne tak i stoffets lengderetning, i vevd stoff er det retningen til renningen. Ved bruk av strykejern uten damp dynkes plaggene først, slik at de er fuktige. Alternativt strykes plaggene før de er helt tørket etter vask.

Tekstilfiber tåler temperatur ulikt. Fuktige tekstiler tåler høyere temperaturer enn tørre. Silke kan krølle og bli misfarget. Noen syntetiske fiber kan smelte, mens andre, som polyester, tåler høye temperaturer. Bomull tåler også høye temperaturer, og høye temperaturer er nødvendige for å få tekstiler i bomull glatte.

Vedlikeholdsmerkingen inneholder opplysninger om stryketemperatur. Symbolet er et strykejern med et antall prikker som indikerer temperatur.

• ¤ 120 C: lav varme for syntetiske fiber og regenererte fiber (polyamid/nylon, viskose, med mer)
• ¤¤ 150 C: middels varme for ull og silke
• ¤¤¤ 200 C: høy varme for bomull og lin

Strykejernet ble oppfunnet i Frankrike på 1500-tallet, men ble brukt parallelt med eldre redskap som glattesteiner og mangletrær i Norge fra 1600-tallet og fremover. Strykejern ble tidligere laget i støpejern og varmet opp på ovnen eller ved å bli fylt med glødende kull. Noen jern ble varmet opp ved at et glødende støpejernstykke ble lagt inn i et hulrom i jernet.

• Klesvask
• Klestørk
• Husarbeid
• Klesrulle
• Pressing