polyamid

Polyamid blir ofte brukt til tynne strømper. Reklame for nylonstrømper fra 1964.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Polyamid er en generisk betegnelse for syntetiske tekstilfibre, det vil si fibre fremstilt av olje. Polyamid omtales ofte som nylon etter det første merkenavnet for denne fiberen. Polyamid er som polyester en sterk fiber, men tåler ikke sollys like godt.

Faktaboks

uttale:
polyamˈid
også kjent som:
PA

Polyamid er den første av de syntetiske, kunstige tekstilfiberene. Den ble utviklet av DuPont Chemicals og markedsført av dem som nylon, et begrep som fortsatt delvis brukes, til tross for at forskriften om fibermerking trekker fram generiske navn, ikke merkenavn.

Egenskaper

Felles for polyamidfibre er at de har god elastisitet, høy styrke og opptar lite vann. De angripes ikke av bakterier og sopp og råtner derfor ikke, men er ikke særlig motstandsdyktige mot sollys. Fibrene er elastiske, krøller lite og har liten isolerende evne i seg selv. Polyamid er i utgangspunktet glatt og blank, men kan mattes. Polyamidfibre har god motstandsdyktighet overfor alkalier i vanlige konsentrasjoner, men er ikke sterke overfor syrer. De skades av enkelte oksidasjonsmidler. Polyamider tåler vask opptil 60 grader, men er mer ømfintlige for tørr varme og bør derfor strykes med lav temperatur (maksimalt 110 grader). Hvit polyamid gulner ved vask og bruk og er vanskelig å bleke.

Polyamidfibre er termoplastiske og tekstiler kan varmefikseres slik at de beholder sin form i bruk og vask. Blir materialet utsatt for åpen ild, smelter det, trekker seg bort fra flammen og slukner. Fordi fiberen tar opp lite vann, blir den fort elektrisk. Den elektrostatiske oppladningen av fibrene kan reduseres ved hjelp av kjemikalier, men det finnes også modifiserte polyamidfibre som ikke har samme tendens til å lades opp. Disse brukes for eksempel til fremstilling av gulvtepper.

Typer og produksjon

Polyamid er et polymer som inneholder monomere av amider koblet sammen med peptidbindinger. De finnes naturlig, eksempelvis i proteiner som ull og silke, men kan også framstilles kunstig ved hjelp av polykondensasjon. Eksempler på kunstig framstilte polyamider er polyamid og aramider. Aramider brukes til tekniske tekstiler, mens polyamid også brukes i andre tekstiler og klær. Polyamid 6 og polyamid 6.6 er to ulike typer. Polyamid 6 har seks karbonatomer i kjedene, mens polyamid 6.6 har 6 ganger 6 karbonatomer. Polyamid produseres som teksturert eller slett filament, som senere kan kuttes opp til stapelfiber og spinnes.

Historie og bruk

Den første syntetiske fiberen Nylon kom i produksjon 1939 og ble utviklet og markedsført av det lendende firmaet innenfor kunstige fibre; DuPont Chemicals. Deres fibre har ofte en endelse på -on: Nylon, Orlon (akryl) og Rayon (viskose). Nylon fikk sitt gjennombrudd i form av syntetiske «silkestrømper» eller nylonstrømper. Dette produktet lages fortsatt i polyamid. Under andre verdenskrig ble polyamid brukt som «fallskjermsilke». Polypropylen, under navnet Nylon ble brukt til skjorter på midten av 1900-tallet. Fiberens evne til ikke å krølle ble markedsført med uttrykket «lettstelt». Nylonskjortene skulle ikke vaskes i maskin, men «skylles opp» og drypptørkes. I praksis viste skjortene seg lite lettstelte. Det tette stoffet gjorde stoffet klamt og svette bidro til lukt og svetteflekker. Skjortene måtte derfor vaskes svært hyppig. I tillegg kom problemer med at hvitt polypropylen lett gulner. Skjortene ble derfor upopulære, og andre «strykefrie» varianter kom på markedet.

Fiberen har senere fått en bred anvendelse, innenfor alt fra tau, fiskeredskaper, presenninger, duker til oppblåsbare haller, transportbånd, via børster til gitarstrenger. I klær brukes polyamid som filament til strømper, undertøy, badetøy, sport- og fritidsklær, stoffer for vindtøy, regntøy, til forsterkninger i strikkede plagg og som bunn i tepper. Et vevet stoff av blandingen polyamid og bomull kalt bevernylon var mye brukt i klær til barn og arbeid, før de belagte stoffer tok over mye av dette markedet på slutten av 1900-tallet. Filamenttråden brukes også mye til sytråd til tross for at den svekkes av lys. Stapelfibre av polyamid brukes ofte i blandinger med naturfibre eller alene som floss i tepper, i fleece og andre tekstiler med løs binding. De aromatiske polyamidfibrene (aramid) er spesielt motstandsdyktige mot varme. De brukes derfor blant annet i beskyttelsesklær i industrien og for militærpersonell.

Merkevarenavn

Foruten nylon, har polyamid flere andre merkevarenavn. Her nevnes et utvalg:

  • Cordura et stoff med svært god slitestyrke, som brukes som forsterkninger på klær, sekker, bagger og skotøy. Cordura er sterk og lite elastisk og har god motstand mot vann, varme og flekker.
  • Kevlar er en modifisert polyamidfiber. Den ble utviklet for romfart og er bestandig, lett, isolerende og har derfor en rekke bruksområder.
  • Tactel er et svært tynt og lett vevet stoff av polyamid. På grunn av en meget tynn fiber blir stoffet sterkt, lett, og vind- og vannavvisende. Det brukes i sportsklær på grunn av sin funksjonalitet og styrke.
  • Tvaron er en fiber som tåler mer varme og som brukes i hansker og beskyttelsesklær.

Miljøproblemer

Bruken av syntetiske fibre har vokst raskt siden 1980 og er i dag de viktigste tekstile fibrene. Alle tekstiler mister fibre i bruk og vask. Fordi syntetiske fibre er av plast, bidrar bruk og vask av syntetiske fibre til spredning av mikroplast i naturen. Vask av klær er en av de større bidragsytere til mikroplast i havet.

Polyamid brukes mye i tauverk, fiskegarn og andre fiskeredskap. Som annen plast brytes det langsomt ned. Fiberformen gjør at dyr, fisk og fugler lett kan sette seg fast i avfallet. Fordi polyamid brytes ned av sollys, vil tekstiler som tau og garn kunne bidra til spredning av mikroplast. Det er derfor en fordel å beskytte polyamidprodukter mest mulig mot sollys.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson (2020). Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solum Bokvennen
  • Klepp og Tobiasson (2019). Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solum Bokvennen.
  • Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
  • Morton W E and Hearle J W (2008). Physical Properties of textile fibres. Manchester : The Textile Insitute

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg