Forutsetning, det å gå ut fra noe som gitt. Til grunn for enhver avtale vil det ligge bestemte forutsetninger hos partene, både med hensyn til forholdene på avtaletiden og den fremtidige utvikling. Kjøperen går f.eks. ut fra at tingen ikke har mangler, mens selgeren ved kredittsalg regner med at kjøperen ikke blir insolvent. Selv om det ikke er sagt uttrykkelig, kan en forutsetning være en del av selve avtalen. Men når det ikke er tilfelle, oppstår spørsmålet om rettsvirkningene av at en forutsetning hos en av partene brister. Går forutsetningene på forholdene på avtaletiden, taler man gjerne om villfarelse (error). Hovedspørsmålet er om avtalen fortsatt skal gjelde etter sin ordlyd eller om den faller bort eller kan kreves endret. I praksis har spørsmålet særlig angått tilfeller hvor oppfyllelse av avtalen er blitt vesentlig vanskeligere eller mer kostbar enn forutsatt.

Læren om bristende forutsetninger har mistet mye av sin betydning etter at avtaleloven av 31. mai 1918 § 36 ble vedtatt 1983. Retten kan nå sette til side en avtale som det vil virke urimelig å gjøre gjeldende etter sitt innhold. Ved urimelighetsvurderingen kan det også legges vekt på utviklingen etter at avtalen ble inngått.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.