tregrening

Tregrening er en politisk teori utviklet av antroposofen Rudolf Steiner. Steiner mente at kulturlivet, næringslivet og rettslivet var samfunnets tre grunnleggende funksjonsområder, og at de måtte skilles klart fra hverandre. Målet var en desentralisering av samfunnet. Han la avgjørende vekt på at de tre funksjonsområdene skulle være selvregulerende, det vil si fungere uten overordnede statlige inngrep og uten at noen av områdene dominerte over de andre.

Faktaboks

tregrening
eg. tregrening av den sosiale organismen (Dreigliedrung des sozialen Organismus)
Også kjent som
eg. tregrening av den sosiale organismen (Dreigliedrung des sozialen Organismus)

Steiner knyttet an til Den franske revolusjonens slagord i bestemmelsen av de ledende prinsippene for de tre områdene: I kulturlivet skal friheten være bestemmende, i rettslivet skal likheten være rådende, og i næringslivet skal brorskapet gjelde.

Steiner betraktet samfunnet som et organisk hele der de enkelte områdene er organer på samfunnslegemet. Det er hierarkisk ordnet idet kultur- eller åndslivet forstås som hodet og er det overordnede, i siste instans bestemmende organet. Tregreningen er tenkt som en tredje vei mellom kommunisme og kapitalisme.

Kulturlivet

Kulturlivet eller åndslivet omfatter ifølge tregreningstanken vitenskap, utdanning, massemedia, religion og kunst. Her er individet suverent. Det skal være opp til den enkelte å velge utdannelse, yrke og religion uavhengig av økonomiske og politiske bindinger og forhold. Det legges også vekt på at de ulike organisasjonene i kunst- og kulturliv skal være uavhengige av statlige føringer. Kulturlivet er området for kreativitet og nyskapning.

Næringslivet

Næringslivet eller det økonomiske livet omfatter produksjon, handel og forbruk av varer og tjenester. Steiner argumenterte for at den private eiendomsretten til produksjonsmidlene skulle forvandles ved å overføres til et fellesskap, samtidig som han ville unngå at staten overtok eierskapet. Ideen er at deltagerne i produksjonsprosessen – produsenter, de som utfører arbeidet og konsumenter – dannet frie assosiasjoner eller sammenslutninger. De ulike interessene skulle på denne måten balanseres og sikre både behovene til produsenter og en riktig prising av varene. Arbeidet var for Steiner ingen vare som kunne kjøpes og selges. Arbeidernes lønn fremkommer ved en fri forhandling mellom arbeider og arbeidsleder.

Rettslivet

Rettslivet omfatter domstoler, forvaltningsorganer og det politiske livet. På dette området skal alle samfunnsborgere ifølge tregreningstanken ha samme rettigheter. Alle er like for loven, og alle kan delta i de politiske prosessene på like fot. I rettslivet gjelder demokrati, dette i motsetning til kulturlivet der individuell innsikt er gjeldende og næringslivet der egnethet eller dyktighet råder.

Historikk

Rudolf Steiners politiske hovedverk Die Kernpunkte der sozialen Frage (Kjernepunktene i det sosiale spørsmål) ble publisert i 1919. Som så mange andre etter første verdenskrig ønsket Steiner en omfattende nyordning av samfunnet. Boken ble en umiddelbar suksess og solgte i 80 000 eksemplarer. Men tregreningstanken fikk svært liten praktisk betydning i Steiners samtid.

I ettertid har tregreningstanken først og fremst hatt sine tilhengere blant antroposofer. Men også andre har latt seg inspirere, som for eksempel den filippinske aktivisten Nicanor Perlas. Enkelte prosjekter som Cultura Bank i Norge og steinerskolene kan også betraktes som bidrag til å utforme samfunnet i retning av tregrening.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Staudenmaier, P. (2014). Between Occultism and Nazism: Anthroposophy and the Politics of Race in the Fascist Era. Aries Book Brill 2014.
  • Steiner, Rudolf. Tregrening. Vidarforlaget 2008.
  • Waage, Peter Normann. (2002). Mennesket, makten og markedet – Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med globaliseringen Pax forlag.
  • Zander, H. (2007). Anthroposophie in Deutschland I-II. 2. reviderte opplag. Vandenhoeck & Ruprecht.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg