Rudolf Steiner, rundt 1905

Antroposofisk medisin er en form for alternativ medisin inspirert av Rudolf Steiners antroposofi. Til forskjell fra andre former for alternativ medisin insisterte Steiner på at den ikke skulle erstatte skolemedisinen, men være et supplement. Han kunne også fremstille den som en utvidelse av skolemedisinen. Slik sett skulle den være en medisin for det han forsto som «det hele mennesket». Den skiller seg også fra alternativ medisin ved at det forutsettes at antroposofiske leger har ordinær legeutdannelse.

På verdensbasis er det etablert flere antroposofiske sykehus og behandlingssentra, særlig i Tyskland og Sveits. I Norge finnes det rundt ti leger som anvender antroposofiske behandlingsformer. Det finnes imidlertid ingen antroposofiske klinikker eller behandlingssentra i Norge.

Vitenskapelighet

Den antroposofiske medisinen er omdiskutert og ikke anerkjent blant de aller fleste legevitenskapelige medisinere. At den skal være en utvidelse av skolemedisinen er en forestilling som ikke deles av andre enn antroposofer. Den er gjentatte ganger karakterisert som kvakksalveri eller pseudovitenskap. I 1993 skrev den ledende organisasjonen for tyske leger, Bundesärztekammer, et memorandum der det ble slått fast at den antroposofiske medisinen ikke tilhører de «objektivt virksomme behandlingsformene». I Tyskland er den imidlertid anerkjent som en «spesiell terapiform», det vil si som alternativmedisin på samme måte som homøopati og den plantebaserte terapien fytoterapi, som er underlagt en spesiell lovgivning. På noen få universiteter finnes også undervisning i antroposofisk medisin som en alternativmedisin.

Historikk

Den antroposofiske medisinen er en del av reaksjonen som kom på begynnelsen av 1900-tallet mot det som ble oppfattet som en mekanistisk, materialistisk forståelse av mennesket og sykdommene.

Grunnleggelsen av den antroposofiske medisinen knyttes vanligvis til et kurs Rudolf Steiner holdt for leger og medisinstudenter i 1920. Steiner knyttet an til sentrale ideer i sin tids alternative praksiser som for eksempel homøopatien, alkymien og astrologien og til ideer som var i omløp i de teosofiske miljøene. Dette var forestillinger han tolket i lys av sin egen antroposofi eller okkultisme.

Etter det første kurset videreutviklet Steiner sine ideer i samarbeid med den nederlandske legen Ita Wegman som var en pioner i utviklingen av den antroposofiske medisinen. I 1921 grunnla Wegman den første antroposofiske klinikken i Arlesheim i Sveits og i 1923 ble hun leder av den medisinske seksjonen i antroposofenes høyskole for åndsvitenskap i Goetheanum i Dornach. Sammen med Steiner skrev hun Grundlegendes für eine Erweiterung der Heilkunst (1925), som er et av grunnskriftene i den antroposofiske medisinen.

Grunnprinsipper

Den antroposofiske medisinen er basert på Steiners omfattende spiritualistiske virkelighetsforståelse og i siste instans på hans autoritet og den innsikt han hevdet å ha i skjulte, høyere åndelige verdener.

Et sentralt prinsipp er holismen. Ifølge antroposofien finnes det ikke et skarpt skille mellom fysiske og psykisk-åndelige prinsipper. Pasienten betraktes som en helhet av ånd, sjel og legeme. Sykdommer blir derfor ofte forstått som en forstyrrelse av den harmoniske balansen mellom menneskets vesensdeler. Terapien har som mål å gjenopprette balansen.

Et annet sentralt prinsipp er at hvert enkelt individ skal betraktes og behandles med utgangspunkt i dets individuelle forutsetninger både fysisk og sjelelig-åndelig.

Steiner la også vekt på å forstå sykdom i lys av sin lære om reinkarnasjon. Sykdommer ble således forstått som en karma, det vil si som en skjebne pasienten hadde pådratt seg i tidligere liv på jorden.

Midler og terapiformer

Antroposofiske midler er basert på substanser fra planter, metaller og dyr. Astrologiske forestillinger er et vesentlig innslag. Det legges blant annet vekt på forbindelsen mellom planeter, substanser og organer i mennesket, som for eksempel forbindelsen mellom planeten Merkur, kvikksølv og lunger.

Som i homøopatien er en rekke av de antroposofiske preparatene sterkt fortynnet, eller «potensert» som det kalles.

Antroposofisk behandling av kreft har vakt en viss oppmerksomhet. Ifølge Rudolf Steiners åndelige klarsyn, skal mistelteinen ha visse egenskaper som motvirker spredning av kreft. Kuren består i at et mistelteinekstrakt injiseres i kroppen. Det er gjort flere studier av behandlingen, og antroposofiske leger mener at de kan dokumentere en helbredende virkning. Dette er imidlertid studier som ikke er anerkjent av legevitenskapen. Mistelteinpreparatene selges fortrinnsvis med navn som Iscador og Helixor.

Det hevdes ofte til forsvar for bruk av alternative medisinske preparater at de ikke kan skade. Det er imidlertid påvist at preparater basert på bly og kvikksølv kan ha skadelige virkninger.

I tråd med forståelsen av at sykdommer knyttes til «det hele mennesket» anvendes det en rekke ikke-medikamentelle terapiformer som for eksempel helse-eurytmi, antroposofisk psykoterapi, ulike helsebringende kunstformer og rytmisk massasje.

Vaksinemotstand

Meslinger
Meslinger er en av barnesykdommene som enkelt kan forebygges med vaksinasjon.
Meslinger
Av .

I antroposofiske miljøer er det en utbredt skepsis til bruk av vaksiner, særlig mot barnesykdommer. Tanken er at det er positivt for barnet å gjennomleve barnesykdommene. Det skal blant annet bidra til en åndeliggjøring av individet. I disse miljøene er det også et utbredt syn at det må være opp til foreldrene om barna skal vaksineres eller ikke.

En følge av vaksinemotstanden er at det på en rekke steinerskoler i Europa og USA har vært utbrudd av meslinger som for det meste ellers er utryddet i denne delen av verden. Dette har utløst en sterk kritikk av den antroposofiske medisinen og antroposofiske legers praksis. Det er med styrke blitt hevdet at den er asosial fordi den ikke tar hensyn til andre.

Norske antroposofiske leger har presisert at de ikke er motstandere av vaksiner. Samtidig finnes det eksempler på at representanter for antroposofisk legeforening har gitt uttrykk for klare motforestillinger mot vaksine.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brennan, Julia og Jennifer Richards (2017). “Trends in Personal Belief Exemption Rates Among Alternative Private Schools: Waldorf, Montessori, and Holistic Kindergartens in California, 2000-2014” American Journal of Public Health 107 (108-12).
  • Fintelmann, Volker (2018). Intuitiv medisin. Antroposofisk medisin i praksis. Grunnlag – Indikasjoner – Terapikonsept. Oversatt av Eve-Marie Lund. 2. Reviderte opplag. Oslo: Antropos.
  • Fournet, Nelly et al. (2018). “Under-vaccinated groups in Europe and their beliefs, attitudes and reasons for non-vaccination” BMC Public Health 18 (1-17).
  • Jütte, Robert (1996). Geschichte der alternativen Medizin. München: Beck.
  • Muscat, Mark (2011). “Who Gets Measles in Europe?” Journal of Infectious Diseases 204 (353-65).
  • Risberg T, Kolstad A. (2003). ”Psykiske plager og kreftpasienters bruk av alternativ behandling”. Tidsskrift for Den norske legeforening 123 (607-9).
  • Risberg, T. et al. (2003). ”Forverrer bruk av alternativ medisin leveutsiktene ved kreft?” Tidsskrift for Den norske legeforening 123 (628-30).
  • Steiner, Rudolf og Ita Wegman (2002). Lægekunst på åndsvidenskabelig baggrund. Odense: Jupiter.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg