sengier

Den svært lange og bevegelige snuten er typisk for sengier. Det ytterste delen kan beveges til alle kanter. Øynene er store og svarte, mens ørene er middels lange og nokså runde. Halen er lang, mellom 80 og 120 prosent av kroppslengden for de ulike artene. Den er sparsomt behåret.

Veldig typisk er de spinkle føttene. Bakbeina er mye lenger enn frambeina. Det er først og fremst knoklene i selve foten, mellom ankelen og tærne, som er forlenget. Dyrene bruker alle fire bein når de løper og hopper, de hopper ikke på bakbeina som en kenguru. De kan løpe i 29 kilometer i timen, noe som er hurtig for så små dyr.

Den lange snuten brukes som en sonde når dyret leter etter mat eller når det snuser ut i luften. Snuten kan ikke brukes til å gripe ting med, i motsetning til elefantens snabel. Snuten har både langsgående og tversgående muskler og støttes av atskilte og fleksible bruskplater. Det finnes også kjertler som går langs hele snuten og som munner ut ved neseborene. Luktesansen er antakelig viktig for å finne byttedyr.

Sengier i slekten Rhynchocyon lever ulike skoger, dessuten i krattlandskap og tett vegetasjon langs elver. Arter i slekten Macroscelides lever på sletter med et tørt klima, også i ørken med nesten ingen vegetasjon. Sengier i slektene Petrosaltator og Elephantulus lever enten i klippe- og steinlandskap eller i sandete områder. Slike områder er gjerne tørre med lite vegetasjon, men kan ha åpen skog eller kratt. Den ene arten i slekten Petrodromus lever i relativt tett skog og krattskog med tett undervegetasjon, noen steder i klipper.

Sengier gjemmer seg under busker og kratt, i tett vegetasjon, under steiner eller i bergsprekker. Mange arter er mest dag- og skumringsaktive. Rhynchocyon-sengier bygger et reir av blader i en grop i bakken, det kan være en halvmeter i diameter. Flere arter i familien har faste stier som de løper langs og som de rydder for rusk og rask. Disse stiene går mellom skjulesteder, områder der de leter etter føde og steder der de kan varme seg i sola. Kombinasjonen av en god sti uten hindringer og stor fart, gjør disse sengier veldig gode til å unnslippe rovdyr.

Hele nitten arter er utbredt sør for Sahara og flertallet også sør for ekvator. Kun én art lever i det nord-vestligste Afrika, helt ut mot Middelhavet.

De større artene blir jaktet på av mennesker for mat. For arter som har relativt vid utbredelse utgjør ikke jakten en stor trussel. Tamkatter kan også drepe mange sengier. Fordi mange sengier lever i tørre habitater av liten verdi for mennesker, er de ikke så utsatt for habitatødeleggelse. Klimaendringer med mer forørkning kan imidlertid bli en trussel. De sengier som lever i skog har vært mer utsatt for habitatødeleggelse og mange bestander er sterkt redusert. Flere arter har begrenset utbredelse og er derfor spesielt sårbare.

Én art er klassifisert som sterkt truet av utryddelse (CR), mens en annen er sårbar (VU). Kunnskap om bestander og bestandsutvikling mangler for mange eller de fleste sengier. Sengier er en unik del av Afrikas fauna med mange helt spesielle egenskaper, det er derfor viktig å bevare dem.

• pattedyr
• dyreliv i Afrika

• Heritage, S. 2018. Family Macroscelididae (sengis). S. 206-234 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.