Rhynchocyon chrysopygus

Sengier er en familie i sin egen orden blant pattedyrene, sengifamilien. Det finnes tjue arter i fem slekter. Alle lever i Afrika. Karakteristiske trekk er en veldig lang snute, lange bakbein og lang hale. Sengier er ganske små til helt små dyr. De kan løpe utrolig raskt til å være så små.

Faktaboks

Også kjent som
elefantspissmus, springspissmus
Vitenskapelig navn
Macroscelididae

Deres systematiske plassering blant pattedyrene var lenge svært usikker, men molekylær-genetiske studier har vist at de tilhører gruppen Afrotheria. Sånn sett er de nærmere i slekt med elefanter enn med spissmus, da Afrotheria er en uensarta gruppe afrikanske dyr som inkluderer både sengier og elefanter. Flere nye arter er nylig blitt funnet med genetiske metoder, og flere venter antakelig på å bli funnet.

Beskrivelse

Den svært lange og bevegelige snuten er typisk for sengier. Det ytterste delen kan beveges til alle kanter. Øynene er store og svarte, mens ørene er middels lange og nokså runde. Halen er lang, mellom 80 og 120 prosent av kroppslengden for de ulike artene. Den er sparsomt behåret.

Veldig typisk er de spinkle føttene. Bakbeina er mye lenger enn frambeina. Det er først og fremst knoklene i selve foten, mellom ankelen og tærne, som er forlenget. Dyrene bruker alle fire bein når de løper og hopper, de hopper ikke på bakbeina som en kenguru. De kan løpe i 29 kilometer i timen, noe som er hurtig for så små dyr.

Størrelse og farge

De fem artene i slekten Rhynchocyon er størst. Den største arten er Rhynchocyon udzungwensis, med kroppslengde inntil 32 centimeter, halelengde 26 centimeter og vekt 750 gram. Halen utgjør 80 prosent av kroppslengden. De har en nokså mørk rødbrun pels, enkelte med et flekket «sjakkbrett-mønster» langs kroppssidene.

De andre artene er mye mindre, den minste arten veier inntil 39 gram. Den har kroppslengde inntil 11 centimeter og halelengde 13 centimeter. Alle disse sengiene har en temmelig grå pels, gjerne med litt grågul farge, spesielt i nakken. Buken er kvit hos de fleste, men kan også være gulkvit. Artene i slekten Elephantulus har en kvit ring rundt øyet. Flere arter har en liten pensel (dusk) ytterst på halen.

Levevis

Den lange snuten brukes som en sonde når dyret leter etter mat eller når det snuser ut i luften. Snuten kan ikke brukes til å gripe ting med, i motsetning til elefantens snabel. Snuten har både langsgående og tversgående muskler og støttes av atskilte og fleksible bruskplater. Det finnes også kjertler som går langs hele snuten og som munner ut ved neseborene. Luktesansen er antakelig viktig for å finne byttedyr.

Sengier i slekten Rhynchocyon lever ulike skoger, dessuten i krattlandskap og tett vegetasjon langs elver. Arter i slekten Macroscelides lever på sletter med et tørt klima, også i ørken med nesten ingen vegetasjon. Sengier i slektene Petrosaltator og Elephantulus lever enten i klippe- og steinlandskap eller i sandete områder. Slike områder er gjerne tørre med lite vegetasjon, men kan ha åpen skog eller kratt. Den ene arten i slekten Petrodromus lever i relativt tett skog og krattskog med tett undervegetasjon, noen steder i klipper.

Sengier gjemmer seg under busker og kratt, i tett vegetasjon, under steiner eller i bergsprekker. Mange arter er mest dag- og skumringsaktive. Rhynchocyon-sengier bygger et reir av blader i en grop i bakken, det kan være en halvmeter i diameter. Flere arter i familien har faste stier som de løper langs og som de rydder for rusk og rask. Disse stiene går mellom skjulesteder, områder der de leter etter føde og steder der de kan varme seg i sola. Kombinasjonen av en god sti uten hindringer og stor fart, gjør disse sengier veldig gode til å unnslippe rovdyr.

Føde

Sengier spiser mest insekter, som de finner blant løvet på bakken. De bruker den lange tunga til å fange og dra insektet inn i munnen med. Enkelte arter spiser mest maur og termitter, mens andre også spiser andre virvelløse dyr som meitemakk, tusenbein, biller, gresshopper, sirisser og edderkopper. Kinntennene er skarpe for å del opp føden. Som typisk er for dyr som lever mest av insekter er tarmen kort. Mindre typisk er en ganske lang blindtarm med mikroorganismer, som antakelig hjelper til med å fordøye planteføde. De spiser en del av både grønne blader, stilker, frukt og frø. Sengier snur også rundt på løvet ved å sparke i det med bakbeina, som ei høne, for å finne byttedyr.

Enkelte mindre arter går i dvale om natten, slik at de sparer energi. De varmer seg ofte i solen. Sengier har mange fiender, både slanger, ugler, rovfugler og små kattedyr, til og med sjimpanser.

Formering

De fleste artene får kun 1–2 unger i kullet, men enkelte kan få 3–4 unger. Ungene hos de fleste artene er ved fødselen velutviklede, med åpne øyne, pels og tenner. De kan løpe innen en time etter fødselen og blir ikke skjult i et reir. De store Rhynchocyon-sengier føder derimot unger som er mindre utviklede og som tilbringer sine første 2–3 leveuker i et reir. Derimot ammes disse ungene kun i to uker, i motsetning til tre uker for de førstnevnte. Hunnen besøker og ammer ungene kun noen få ganger om dagen, kanskje bare én gang i døgnet.

Alle sengier er monogame. En hann og en hunn danner et livslangt, om enn svakt, par, som deler på leveområdet. De er imidlertid sjelden sammen, og hannen deltar ikke i oppfostringen av avkommet. De kommuniserer med ulike dufter, både faste stier og territoriets grenser duftmarkeres. Flere arter kan lage ulike lyder, for eksempel når de slåss. Andre gir nesten aldri fra seg lyd. Flere sengier har imidlertid andre måter å lage lyd på: de trommer med føttene eller slår halen mot bakken. Dette brukes særlig når de krangler med naboen langs grensen av territoriet.

Utbredelse og status

Hele nitten arter er utbredt sør for Sahara og flertallet også sør for ekvator. Kun én art lever i det nord-vestligste Afrika, helt ut mot Middelhavet.

De større artene blir jaktet på av mennesker for mat. For arter som har relativt vid utbredelse utgjør ikke jakten en stor trussel. Tamkatter kan også drepe mange sengier. Fordi mange sengier lever i tørre habitater av liten verdi for mennesker, er de ikke så utsatt for habitatødeleggelse. Klimaendringer med mer forørkning kan imidlertid bli en trussel. De sengier som lever i skog har vært mer utsatt for habitatødeleggelse og mange bestander er sterkt redusert. Flere arter har begrenset utbredelse og er derfor spesielt sårbare.

Én art er klassifisert som sterkt truet av utryddelse (CR), mens en annen er sårbar (VU). Kunnskap om bestander og bestandsutvikling mangler for mange eller de fleste sengier. Sengier er en unik del av Afrikas fauna med mange helt spesielle egenskaper, det er derfor viktig å bevare dem.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Heritage, S. 2018. Family Macroscelididae (sengis). S. 206-234 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.

Faktaboks

sengier
Macroscelididae
GBIF-ID
9391

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg