Sonateform, sonatesatsform, den formelle oppbygning av én eller flere satser i en sonate (i alminnelighet første sats), forekommer også i ensatsige komposisjoner som ouverture, symfonisk dikt. Sonateform består normalt av 3 deler: eksposisjon, gjennomføring og reprise. Eksposisjonen består av hovedtema (i hovedtoneart), sidetema (i dominant- eller parallelltoneart) og sluttgruppe (epilog). I gjennomførings- (eller modulasjons-) delen bearbeides eksposisjonens tematiske materiale melodisk, rytmisk, harmonisk og kontrapunktisk. I reprisen gjentas eksposisjonen gjerne med sidetemaet i hovedtonearten. Beethoven og senere komponister utvidet sonateformen med en koda.

Med sonateformen, i wienerklassisismen, ble det dualistiske prinsipp i kunstmusikken utviklet. I barokken var musikken monotematisk, det vil si at hver sats hadde ett tema. Riktig nok fantes det dobbeltfuger, med to temaer med ulik profil. Likevel var temaene laget slik at de skulle passe sammen.  I sonateformen understrekes dualismen ved at de to, eller tre, temaene som presenteres i begynnelsen av satsen, inneholder kontrasterende elementer både melodisk, harmonisk og dynamisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.