Den første samiske sivilsamfunnsorganisasjonen i Norge var Brurskanken Samiske Kvindeforening (1910) stiftet av organisasjonspioneren Elsa Laula Renberg. I den tidlige del av 1900-tallet var det mye samepolitisk aktivitet, som blant anna resulterte i det første internasjonale samemøtet (1917). I 1948 etablerte reindriftssamene Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som en yrkesorganisasjon for reindriften.

I 1968 ble Norske Samers Riksforbund (NSR) stifta som en organisasjonen som på bredt ideelt grunnlag skulle samle alle samer og arbeide for bedre kulturelle, sosiale og økonomiske kår for befolkningen. Forbundet har arbeidet aktivt for samenes politiske rettigheter.

En annen samisk organisasjon, Samenes Landsforbund (SLF), ble stifta i 1979. Dette var en protestbevegelse mot det noen oppfattet som altfor radikale samiske krav fra NSR, som de mente ville føre til samiske særrettigheter og mulige gnisninger mellom de ulike befolkningsgruppene i nord. Organisasjonen motsatte seg også at det skulle etableres et eget, direkte valgt Sameting. SLF har ikke overlevd inn i vår tid.

På 1980-tallet begynte det omfattende utredningsarbeider om samiske rettigheter, hvor samisk sivilsamfunn deltok aktivt. Utvalgene ble først nedsatt etter aksjonene i forbindelse med Alta-saken, som aktualiserte de samiske rettighetsspørsmålene. Under Alta-saken sloss naturverninteresser og samiske interesser sammen mot utbyggingen. En del samer sluttet seg sammen på tvers av de samiske organisasjonene og fungerte som en pressgruppe overfor myndighetene. De stod bl.a. bak en sultestreik som en gruppe samer gjennomførte i Oslo. Det politiske nybrottsarbeidet på 1980-tallet medførte en egen Samelov (1987), en ny Grunnlovsparagraf om samene (1988) og et eget Sameting (1989).

Ved opprettelsen av Sametinget bestemte NSR seg for å stille som politisk parti. De hadde rent flertall i Sametinget 1989–97, og har i perioden 2005–09 dannet Sametingsrådet i koalisjon med mindre grupper. Fra 2013 har de Sametingsrådet som en "mindretallsregjering". Det andre store partiet på Sametinget har vært Arbeiderpartiet.

Blant andre samiske organisasjoner finner vi Samenes folkeforbund, som i sin tid brøt ut av Samenes Landsforbund og som først og fremst organiserer samer i kyst- og fjorddistriktene.

I 1988 ble den samiske kvinneorganisasjonen Sáráhkká stiftet. Den var også aktivt med i dannelsen av Verdensrådet for urfolkskvinner i 1989. Det er viktig for disse organisasjonene å understreke at kvinnene også innenfor urfolkskulturene har andre betingelser enn menn, og at moderniseringen av urfolkskulturene og samfunnsendringene som følger av det, ofte går utover særskilte sedvaner og tradisjonelle rettigheter som kvinnene har hatt.

Sámiid valáštallanlihttu (Samenes idrettsforbund) ble stiftet i 1990, og arrangerer årlig både sommer- og vinteridrettstevlinger for samer. De senere årene har forbundet også sendt samiske idrettsutøvere til Arctic Winter Games, som er en vinteridrettsfestival for urfolksungdommer.

Fra 1996 har Samisk kvinneforum eksistert som et særskilt utviklet nettverk for konkrete samiske kvinneprosjekter med tanke på lokalsamfunnsutvikling. Disse har i stor grad tatt over Sáhráhkkás rolle som den sentrale internasjonale samiske kvinneorganisasjonen.

Sámi spábbačiekčanlihttu (Samisk fotballforbund), stiftet i 2003, har som målsetning å etablere egne samiske landslag i fotball for kvinner og menn. De har allerede vært med på et par internasjonale turneringer utenfor FIFA-systemet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.