Dei to første rettskrivingsreformene etter 1900, nynorskreforma i 1901 og bokmålsreforma i 1907, hadde avgrensa føremål. For nynorskens del var målet å fastlegge ei einskapleg språkform til bruk i skulen, for bokmålets del å gjennomføre ei fornorsking der skriftspråket skulle baserast på det daglege talemålet til den samfunnsberande urbane eliten i Noreg i staden for normene i det danske skriftspråket.
Etter 1907 kom eit nytt føremål til å stå stadig meir i sentrum, nemleg å fremme eit samarbeid mellom brukarane av dei to målformene som også skulle innebere ei samordning og på lengre sikt ei tilnærming mellom dei. Ein slik prosess skulle ta sikte på ei framtidig samansmelting i eit fellesnorsk skriftspråk som i språkdebatten fekk namnet samnorsk. At ei slik samansmelting måtte skje gradvis gjennom fleire generasjonar, stod klart for alle. Litt av bakgrunnen for denne ideen var at nynorsken i desse åra ekspanderte som skulemål over store område, men berre på bygdene. I byane stod bokmålet støtt som skriftspråk og opplæringsspråk, men talemålet blant vanlege folk også der hadde sentrale drag til felles med bygdemåla og til dels nynorsken. Både for å styrke samarbeidet mellom språkgruppene og for å styrke bokmålet i konkurransen med nynorsken var det krefter på bokmålssida i desse åra som ønskte å opne målforma meir for utbreidde former og bøyingstypar i dialektane, særleg på Austlandet. På nynorsksida var det både på Austlandet og i Trøndelag krefter som ønskte sterkare opning for austnorske former i nynorsknormalen.
Alt i 1908 sette Kyrkje- og undervisningsdepartementet ned ei nemnd som fekk i oppdrag å greie ut korleis ein kunne få til «et muligt samarbeide mellem riksmaal og landsmaal i retskrivningen». Leiaren vart skulemannen Hans Eitrem, som hadde agitert sterkt for eit slikt samarbeid, og med seg i nemnda fekk han dialektforskaren Amund B. Larsen, som var den mest kjente eksperten på bydialektar i landet, og ordboksmannen Steinar Schjøtt, som var nynorskbrukar.
Nemnda la fram ei utgreiing med konkrete framlegg året etter, i 1909. Blant framlegga var desse for bokmålet:
- Meir konsekvent gjennomføring av dobbelkonsonant etter kort vokal: Døme på det er takk og topp der 1907-rettskrivinga framleis påbaud dei danske skrivemåtane tak og top.
- Skrivemåtar med ll og nn for ld og nd i ord som fjell og mann (i staden for fjeld og mand).
- Diftongar i ord som lauv, stein og høi for løv, sten og hø.
For nynorsken foreslo nemnda mellom anna dette:
- avskaffing av stum d der bokmålet ikkje hadde det: li og snau i staden for lid og snaud;
- former som be, by (verb), bryta og lys i staden for beda, bjoda, brjota og ljos;
- bøyingsformer som gutane, ei vise og å kaste for gutarne, ei visa og å kasta.
Nokre av framlegga for nynorsk vart gjennomført som tillatne former for skuleelevar i 1910 (gutane, ei vise, bryta). For bokmålet sin del vart det ikkje gjort endringar i 1907-rettskrivinga, men i Riksmålsforbundet vart det ein strid mellom ei fløy som ønskte ei vidare fornorsking for å demme opp for nynorsken, og ei fløy som motsette seg dette og heldt fast på tradisjonsformene. Eit utval oppnemnt av forbundet la i 1913 fram ei radikal tilråding, der framlegga frå Eitrem-komiteen fekk støtte og vart supplert med det enda meir vidtgåande framlegget å opne for hokjønnsformer på -a i ein del ord (gjeita for gjeten). Formann i utvalet var Hjalmar Falk, og medlemmer var Ivar Alnæs, Hans Eitrem, Alf Torp og August Western, dei fremste språkekspertane forbundet rådde over på den tida. Framlegga viste seg likevel å vere for radikale, og dei vart avvist av Riksmålsforbundet i 1914.
Men da hadde regjeringa tatt opp saka. I 1912 fekk Venstre reint fleirtal i Stortinget, og Gunnar Knudsen danna tidleg i 1913 ei regjering som kom til å sitte i sju år. Denne regjeringa gjekk snøgt i gang med å førebu ei ny rettskrivingsreform som skulle omfatte begge målformene.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.