Fjernskriver er et telegrafapparat med tastatur som en skrivemaskin. Når en tast trykkes ned på senderstedet, blir den tilsvarende bokstav trykt på en strimmel, et ark i mottakeren, eller som en hullkode tvers over et papirbånd («hulltape»).
Systemet er basert på et spesielt punktalfabet som opprinnelig ble foreslått av franskmannen Émile Baudot i 1874. Når en tangent trykkes ned, går det først ut et startsignal, deretter kommer en kombinasjon av fem impulser, og til slutt et stoppsignal. Hver bokstav er et avsluttet hele (asynkron overføring, start/stopp overføring). Det er 32 tegn i dette alfabetet CCITT nr.2 (Baudot-kode). Ved hjelp av automatikk velges i mottakeren den riktige bokstav som trykkes. Meldingen kan også gå til et elektronisk lager eller diskett for videresending til en annen stasjon. Overføringen skjer med modulasjonhastighet 50 baud.
Moderne fjernskrivere benytter et utvidet alfabet ISO/CCITT nr.5 (ASCII) med åtte informasjonsimpulser og et start- og en stoppimpuls, alle like lange. Hvert av de 128 tegnene i alfabetet angis av de syv første informasjonsimpulsene, mens det åttende angir om det er et likt eller odde antall informasjonsimpulser med samme polaritet (paritetkontroll). Tegnene kan sendes asynkront enkeltvis med 110, 200, 300 eller 1200 baud typiske modulasjonshastigheter, eller de kan innpasses i en synkron datakanal med bitrater typisk fra 2400 bit/s og oppover.
Fjernskrivere kan også være elektroniske, enten realisert som et spesielt apparat eller som en funksjon i en PC. Meldingen kan først skrives på en skjerm og redigeres som ved vanlig tekstbehandling. Deretter kan den gå til et elektronisk lager eller diskett før den sendes på et passende tidspunkt.
I dag er fjernskrivere i svært liten bruk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.