Fjernskriver, telegrafapparat med tastatur som en skrivemaskin. Når en tast trykkes ned på senderstedet, blir den tilsvarende bokstav trykt på en strimmel,  et ark i mottakeren, eller som en hullkode tvers over et papirbånd ("hulltape").

Systemet er basert på et spesielt punktalfabet som opprinnelig ble foreslått av franskmannen J. M. E. Baudot i 1874. Når en tangent trykkes ned, går det først ut et startsignal, deretter kommer en kombinasjon av fem impulser, og til slutt et stoppsignal. Hver bokstav er et avsluttet hele (asynkron overføring, start/stopp overføring). Det er således 32 tegn i dette alfabetet CCITT nr.2 (Baudot-kode). Ved hjelp av automatikk velges i mottakeren den riktige bokstav som trykkes. Meldingen kan også gå til et elektronisk lager eller diskett for videresending til en annen stasjon. Overføringen skjer med modulasjonhastighet 50 baud. Se også teleks.

Moderne fjernskrivere benytter et utvidet alfabet ISO/CCITT nr.5 (ASCII) med åtte informasjonpulser og et start- og en stoppimpuls, alle like lange. Hvert av de 128 tegn i alfabetet angis av de syv første informasjonimpulsene , mens det åttende angir om det er et likt eller odde antall informasjonimpulser med samme polaritet (paritetkontroll). Tegnene kan sendes asynkront enkeltvis med 110, 200, 300 eller 1200 baud typiske modulasjonshastigheter, eller de kan innpasses i en synkron datakanal med bitrater typisk fra 2400 bit/s og oppover.

Dagens fjernskrivere er elektroniske, enten realisert som et spesielt apparat eller som en funksjon i en PC. Meldingen kan først skrives på en skjerm og redigeres som ved vanlig tekstbehandling. Deretter kan den gå til et elektronisk lager eller diskett før den sendes på et passende tidspunkt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.